Tidlig lørdag morgen satt seks karer fraTravellers’ Club Oslo seg på toget til Göteborg. Vår broderklubb hadde invitert til jubileumsfest i forbindelse med den store dagen, og vi stillet vel forberedt. Om bord var Trampsjef Carl Emil Petersen jr, visetrampsjef Gorm G. Lund, ballottsjef Stian Sundt, æresmedlem Henning Øverås, styremedlem Per Jæger og særskilt medlem Ole Bjarne Kværneland. Med oss i reiseveskene hadde vi selvfølgelig også et par overraskelser…

I serien om fordums medlemmer som har satt spor etter seg i samfunnet, er jeg kommet til Finn Duchesne de Vauvert. Mannen med det eksotiske navnet er bemerkelsesverdig på mange måter. Hans karriere spenner over flere yrker, han er bereist, og ikke minst, han er medlem nummer to i vår matrikkel. Følgelig med på å stifte TC i 1928. I løpet av sine aktive år livnærte han seg som populærforfatter, journalist, ingeniør og flyver. De Vauvert kan knyttes til så forskjellige begreper som mesterdetektiven Knut Gribb og den superhemmelige halvmilitære enheten Stay Behind. Men det skal jeg komme tilbake til. Som dere ser, er denne omtale ikke ledsaget av noe portrett. Det skyldes at jeg ikke har lykkes å finne de Vauvert avbildet. Men det er aldri for sent. Kanskje dukker det opp et bilde av ham i etterkant, og da vil det bli tilføyet dette verbale portrettet.. Før vi ser nærmere på de Vauverts livsløp, er det verd å dvele ved hans opprinnelse.

Herved inviterer jeg til å bli med på en reise i fortid og nåtid. Reisens mål er Israel, et brennpunkt for 2000 år siden, som, det også er det i dag. Dersom man tar syvmilsstøvlene på, åpner sinnet, lar sine historiske kunnskaper utfordre og sørger til enhver for å holde kameraet parat, er det bare å høste i opplevelser og minneverdige øyeblikk. Mange av stedene jeg besøkte er historiske ikoner fra både bibel og historiebøker, andre har jeg så vidt hørt om tidligere mens etter andre ante jeg ikke engang eksisterte. Som for eksempel ruinbyen Skytopolis som først ble oppdaget i 1976, og som fremstår som et nytt Pompeii eller opp i fjellet til mystikernes by Safed der kabaleerne utfordrer ditt intellekt. Det er så tett mellom de ruvende historiske minnesmerker i tid og sted, at det er til å miste pusten. Men dersom du har så mye som et snev av interesse for historiens vingeslag, er det bare å nyte hvert eneste øyeblikk. Min beretning fra Israel går over flere reportasjer, og historiens toneart slår jeg an ved å la første bilde være en stemning fra landsbyen Nasaret noen dager før påske. La de to gjeterguttene og lammet være min invitasjon til å bli med på reisen til Israel.

Det er av våre egne vi skal ha det – eller få det! Lauritz Sømme er en av oss, han er entomolog, han har følgelig i store deler av sitt voksne liv interessert seg for insekter – og han har vært seks ganger i Antarktis. Det er i seg selv et unikt reisemønster, og en av grunnene til han er vel verd å lytte til når han foredrar om sine opplevelser i vår Club. Det gjorde han 14. oktober, og vi var lutter øre til fortellingen fra det kalde syd.

Når vi forestiller oss Antarktis, ser vi for oss eventyrlige formasjoner med is, gjerne under en skyfri himmel, og pingviner i alle størrelser krydrer synsinntrykkene. Der er det fint, tenker vi, der skulle vi ha vært. Men når vi forestiller oss dette kontinent, er det vanskelig å ta inn over seg at det, ifølge Lauritz, kan bli inntil 70 kuldegrader i luften. Da er det enklere å forstå at de islagte fjellmassivene nær polområdet er 3-4000 meter høye, og at gjennomsnittstemperaturen synker 7 grader for hver tusende meter.