Kan det gjøres bedre? Neppe! Årets julebord må karakteriseres som en innertier. I hvertfall kan ikke denne observatør huske et julebord med bedre mat, høyere stemning og gladere travellers enn akkurat åretsevenement. Tore, med blid assistanse fra Mette og Send Erik og Espen, vartet opp med alt som hører hjemme på et tradisjonelt norsk julebord. Og det var rikelig – og alt smakte godt. Ikke rart stemningen sto i taket fra første øyeblikk. Ellers sagt på en annen måte; Hadde vi vært katter, hadde vi malt av velvære alle sammen. Stemningen var høy i de nystriglede lokaler. Den ble ikke mindre da vi fikk resultatet av innsamlingsaksjonen til fordel for sommerens oppussing. Den innbrakte over
400.000 kroner som ikke er øremerket sement og betong, men estetikk og forskjønnelse. Tomannskomiteen som sto for prosjektet, har gjort en fremragende stykke arbeid. Stian og Gorm ble da også berømmet med hver sin statuett for resultatet av den kreative og utførende innsats.
Apropos utmerkelser, også Kay Tony ble hedret. Han kom nærmest da Tore spurte hvor og når jomfruen av Orlean, Jean d’ Arc, døde. Kay Tony kunne svare, og dermed ble han en gedigen marsipangris rikere.
Henning fremførte den burleske satiriske jule-oden om det gamle jule-ekteparet som ikke
Gorm og Stian fikk hver sin statuett for innsatsen med å samle inn midler til den store oppussingen.
eide jule-nåla i veggen, og det ble fortalt mange kransekakevitser og gode historier hvorav Ole Bjarne fortalte den mest oppsiktsvekkende.
Tore og Mette, to av forgrunnsfigurene bak årets julebord, mottok fortjent hyllest.
Årets julebord var forbilledlig og kan stå som en mal for vennskap, hygge og samvær som Klubben er tuftet på – i tillegg til det å gå i mye mer enn sine egne fotefar.