Søk

Rapport fra et katastrofeområde - Tsunami, Sri Lanka 2004


Kjære alle sammen! Jeg sender dere alle denne felles mailen for å forsikre dere om at Sonia og jeg har det bra. Vi var i Arugam Bay nær Pottuvil, som var et av de stedene som ble hardest rammet. Hotellet TRI Star, som vi bodde i ligger litt inn fra stranden på motsatt side av hovedveien. På den måten unngikk vi den første flodbølgen som rammet hotellene som lå langs stranden, meget hardt. Vi ble vekket og tatt med opp på taket av hotellet og hadde derfra oversikt over stranden og ødeleggelsene. Flodbølgene tiltok imidlertid og vi måtte forlate hotellet i all hast, ganske dramatisk med bygninger som raste ned rundt oss. Vi hadde heldigvis SLMM bil med oss og fikk derfor med oss alt vårt, og kunne dessuten hjelpe andre ut. Det er en høyde noen hundre meter i luftlinje bak hotellet, som også er det høyeste punktet innen flere km omkrets. Det ble derfor etterhvert til at alle fra området, som klarte å berge livet, tok seg etterhvert opp til denne høyden. Det dreide seg om flere hundre lokale i tillegg til utlendingene (turisterne). som var ca. 40 På grunn av at vi hadde bilen, og også noe vann og mat med oss, var vi i stand til å bidra med hjelp til de ca. 40 (turistene) utlendingene med stort og smått, som etterhvert samlet seg her. På grunn av at det også var radio i bilen var det mulig å få inn nyheter. Mobilen ble flittig brukt til å gi beskjeder omkring om folk var i live og hadde det bra. Soldater fra en camp i nærheten kom også til og bistod utover natten med varm te og også noe kjeks. Fantastiske karer fra STF (Special Task Force) Beste teen jeg har smakt på lenge forresten, som dere sikkert skjønner. Denne flodbølgen startet ved 0900 tiden om morgenen den 26., men det skulle gå nesten 24 timer før de første helikopterne kom inn med mat, vann og medisiner. Bilen og det vi kunne bistå med ble miidtpunktet for de som var her, og det var stort å kunne bidra med omsorg, trøst og oppmuntring til alle de som var skadd og også hadde mistet sine nærmeste. For meg var det stort å kunne få anledning til å hjelpe og bidra med noe til alle som var rammet så hardt av denne tragiske hendelsen. Med det som fantes i bilen av frukt og vann. Spesielt for barna var det stort å kunne få annanas. Imidlertid var jo dette ikke nok til alle 40. Neste dag da helikpteren begynte å komme og kunne frakte alle ut og de skadde først, ble det min naturlige oppgave å organisere og prioritere uttransporten. Mitt oppi all tragedien er jeg imponert over hvor positive og tålmodige de alle var. Selv var jeg med den siste gruppen som ble fløyet ut med helikopter til Ampara. De nærmeste broene på hovedveien (kystveien) var ødelagt, så det var ingen annen mulighet til å komme derfra enn å bli fløyet ut. Sonia og jeg er nå tilbake i SLMM Ampara og det er bra med oss begge. Jeg håper at vi i morgen kan dra noen dager til Colombo. Jeg vil skrive mer om dette senere, men dette er bare for å fortelle dere at vi tross alt er blant de heldige som overlevde denne ufattelige katastrofen, som så langt har tatt mer enn 10.000 menneskeliv her på Sri Lanka. Jeg kan forsikre dere alle at det ble en meget spesiell Jul denne gangen, og som jeg aldri vil glemme. Beste hilsner Knut J.Gundersen

#1Public

1 visning

©Travellers` Club, Oslo, Norway    ts@travellersclub.no      Proudly made by www.hattemannen.no