Oppmøte utenfor fiskehallen klokken halv fem..” var beskjeden litt over 30 Tramps fikk. Og så bar det – ut i det blå.
En solid og forventningsfull gjeng møtte fram denne tidlige sommerettermiddagen, i antrekk som varierte fra khaki ekspedisjonsantrekk til jakke, bukse med press, blanke sko og slips. Etter fjorårets vandring i Oslos kloakker var redaktøren litt forundret over de hvite skjortene, men ”skitt au”! Et par kalde pils ble behørig avlivet mens vi ventet på reiskomiteen og deres videre program. Vi befant oss faretruende nær fergeleiet til Hovedøen. Det ble gjettet på at det var dit vi skulle - og det stemte. Det oppsto litt forvirring da vi var nødt til å forhåndskjøpe billetter, ikke av en billettør, men en elektronisk innretning som ikke kunne svare på spørsmål fra usikre reisende. Men det gikk greit. Noen klarte å kjøpe tur retur, andre bare én vei og flere kom ganske rimelig ut av det ved å kjøpe énveis barnebillett..
Dette må være en av landets korteste fergeturer, med unntak av snekka ut til Lille Herbern. Vi rakk å klatre leideren opp til soldekket, men måtte vi ned igjen umiddelbart – fordi vi var fremme. Her ble vi møtt av en intens liten dame som kunne alt om øyas historie, men ikke likte å bli fotografert. Alle som hadde med seg kamera fikk dermed en personlig utfordring, og damen ble intenst snikfotografert under hele den to timer lange omvisningen vi fikk på dette historisk spennende stedet.
Klosterruinene, byggeteknikk, øyas historie, vikingenes bruk av den før store slag, øyas botanikk, hvor lite munkene spiste og hvor mye de frøs – alt visste hun, og kunne hun fortelle om. Gutta fulgte interessert med, og kom til stadighet med kloke spørsmål. Solen skinte, temperaturen var akkurat passe og det var et vakkert syn med 30 karer som lå bedagelig henslengt på gressvollen med et strå i munnviken og hørte den kunnskapsrike damen fortelle detaljer om munkeprestenes dagligliv på akkurat dette stedet, for nesten tusen år siden.
Historietimen var over, og vi ruslet ned til båtforeningen på nordøstsiden av øya. Etter litt fikling kom vi oss inn på det avlåste området og la kursen mot restauranten i vannkanten. Her ventet store, kalde, perlende halvlitere på oss, og vi omfavnet dem kjærlig. Og i varmende aftensol kunne vi nyte havseileren Knut Frostads treningsrunder med en gigantisk trimaran i indre havnebasseng, og nyte enda mer kald pils eller duggfrisk hvitvin og massevis av digre, saftige reker.
En delegasjon fra Stortinget slo seg til på nabobordet og det var betryggende å se at våre skattepenger blir brukt til noe smakfullt og fornuftig. Vi hadde jo selv erfart hvor godt det smakte med reker og hvitvin..!
Da solen duppet under horisonten var det klart for avreise, og selv om han ikke vil ha noen tradisjon av det, hadde Ole Bjarne bestilt et par maxi taxis som brakte de som fremdeles var tørste hjem til sin bodega, på ”hybelen” han har i byen. Rødvinen fløt i sjenerøse flommer og telefonbestilt pizza fungerte som utmerket nattmat. Vi stopper ikke med å la oss imponere av Ole Bjarnes sjenerøsitet og rause holdning som han har vist de siste årene etter våre ut i det blå turer. På vegne av alle som deltok: Takk skal du ha, Ole Bjarne!! .. og selvfølgelig takk til reisekomiteen for en fin blaatur.
