Knut Knudsen har en helt spesiell plass i norsk idrettshistorie, og han holdt også et helt spesielt foredrag i Klubben på februars siste dag. Hans idrettslige prestasjoner kjennetegnes av at han ble olympisk mester og verdensmester i den ”unorske” idrettsgren sykling, og da får Hushovd ha oss unnskyldt. De gjeve medaljene tok han i 1972 og 1973, og det gjorde ham til Norges mest fremgangsrike syklist gjennom tidene. Bare Wilhelm Henie har tidligere vært verdensmester, og det skjedde så tidlig som i 1894!
- Jeg vil bli verdens beste
Fordraget sto ikke tilbake for de idrettslige prestasjoner. Det ble et festfyrverkeri av kommentarer og stemningsbilder fra hans idrettskarriere fra han var ung, blakk, troskyldig og 16 år til han var fullblods proff i Italia i årene 1974-1981.Fortellingen til Klubbens medlemmer begynte fra da han var en pur ung og troskyldig drømmer. Han elsket å sykle og likte ikke skole. Derimot hadde han et genuint ønske om å bli verdens beste på to hjul i svingene. Dette innfall av infantil galskap ble, utrolig nok, delt av pappa Martin som var blitt norgesmester i sykling i 1937. Allerede som 14-åring trente Knut mer enn de fleste, og 16 år gammel tok pappa Martin en beslutning på hjemstedet i Levanger.
Togbillett og 70 kroner - Dersom du vil oppnå noe, gutten min, må du reise til København der de har velodromer og profesjonelle sykkelritt. Her har du et telt, av togbillett, en primus og 70 kroner. Gjør det du kan, og hvis du ikke lykkes skal jeg ta imot deg med åpne armer igjen!
Litt av en beskjed til en unggutt som ikke engang hadde fått dun på haka. Men Knut reiste, meldte seg på kappritt i den danske velodromen, og ble forferdelig sist. Pengene tok snart slutt, han hadde ikke nor å kjøpe mat for, og måtte stjele to brød, en melk og litt til i et supermarked for ikke å sulte. Så gikk det litt bedre. Han ble nr. 2 i et ritt, tjente 45 kroner og gikk til supermarkedet og ville betale tilbake for det han hadde tatt. Det ville ikke innehaveren, som også var sykkelentusiast høre på. Knut slapp å betale.
Den videre del av den offisielle historie om Knut Knudsen er kjent. Han kom tilbake til Norge, vant en rekke NM både på bane, 50 km tempo og 180 km landeveisritt. Han ble tatt ut til OL i München i 1972 og tok gul i banesykling. Året etter ble han verdensmester samt nordisk mester i landeveisritt.
Triumfer som proff
I 1974 ble Knut profesjonell i Italia. Der måtte han kjempe seg oppover i rekkene, Han begynte i profflaget Jolly Ceramica som vannbærer, og ble senere dytter (den gang var det lov til å dytte fremover eneren på laget) inntil han avanserte og vant første etappe av Italia rundt 17. mai 1975.
I sin profesjonelle karriere vant han 49 seire både å tempoetapper og i rene tempoløp. I de tre siste årene kjørte han som kaptein på laget Bianchi Piaggio.
Knut krydret sin beretning med en rekke episoder der syklistene måtte ta seg frem gjennom halvmeterhøy snø, skaffe seg mat fra tilfeldige tilskuere eller delta i hele sykkelfeltets organiserte urinering ute på landeveien.
Det profesjonelle livet var morsomt, tøft, til dels nådeløst – og grenseløst inspirerende. Det som begynte som dagdrømmer i hodet til en unggutt fra Levanger endte med en eventyrlig karriere og et minneverdig foredrag i Klubben denne hustrige dagen i slutten av februar