Søk

To medlemmer – og giganter i norsk luftfart


Luftpioner og polarflyger Hjalmar Riiser-Larsen var i nesten et halvt århundre en ruvende skikkelse i norsk militær og sivil luftfart. Han ble flyger i Marinen bare få år etter at mennesket foretok sine første flyginger. Som flypioner ble han en av Roald Amundsens nærmeste medarbeidere på flere dristige ekspedisjoner i Nordpolområdet, og senere ledet han egne polarekspedisjoner. Den militære løpebane gjorde ham til generalmajor og leder for det norske flyvåpenet under andre verdenskrig. Etter krigen ble han direktør i Det Norske Luftfartsselskap og SAS.

Hjalmars far var skipsreder og skipsfører, og i guttedagene var Hjalmar med på sjøen i seks år. Han ville selv bli sjømann, og valgte først en marinekarriere der han ble sjøoffiser i 1912. Sjøforsvaret hadde den gangen sine egne fly, og i 1915 ble Hjalmar marineflyger, og seks år senere luftskipsfører.

Hjalmar Riiser-Larsen deltok i Amundsens og Ellsworths polflyging i 1925 til 87°44'. Den dramatiske ferden, som foregikk med to Dornier-maskiner, holdt på å ende med en tragedie da de måtte lande i pakkisen. Etter lang tids arbeid med å rydde en startbane, klarte Riiser-Larsen å ta av med alle fire ekspedisjonsmedlemmer om bord i det ene flyet.

Hjalmar-Riiser-Larsen gjorde seg

gjeldende i norsk luftfart i nesten femti år.

Året etter var Hjalmar med som navigatør på den transpolare ferden med luftskipet Norge over Nordpolen 1926. Hjalmar Riiser-Larsen fikk store oppgaver under krigen. Han ledet etableringen av den norske flyskolen i Canada i 1940, og var siden leder for de norske flyavdelingene. Det var under Riiser-Larsens ledelse norske flygere gjorde en stor krigsinnsats. De deltok i kampene over Storbritannia, og senere var de med på de allierte fremstøtene over Frankrike, Belgia og Tyskland. Flyskvadronene hadde en vanskelig oppgave som ga store tap. Hjalmar Riiser-Larsen var sjef for Luftforsvaret fra 1944 til han søkte avskjed i 1946, han ble medlem av Klubben i 1959 og døde i 1965 Fra oppslagssiden i hans bok Femti år med konge. På bildet hilser han på Kong Haakon

Bernt Balchen som mange husker ham

fra hans aktive periode i luftforsvaret. Vår siste viking Får nordmenn har hatt et livsløp fylt av mer spenning og fartsfylt innhold enn Bernt Balchen som var en av

våre store pionerer både i luften og på bakken. Han ledsaget både Roald Amundsen og Richard Byrd, og allerede i 1927 fløy han over Atlanterhavet. Han gjorde en ærerik innsats for Norge under den annen verdenskrig og han ble like mye hedret i USA som i Norge. Han var vår siste viking.

Bernt Balchen viste allerede i ungdommen at hans liv ikke var skapt for å slite kontorstoler. Han var en våghals både i bokseringen og på motorsykkel. Han søkte seg til Marinens flyskole i Horten, og i 1921 var han ferdig utdannet flyger. Assisterte Amundsen I 1926 ble Balchen sendt til Svalbard for å assistere Amundsen som forberedte en ekspedisjon over Nordpolen med luftsskipet Norge. Der var også den amerikanske admiralen, Richard Byrd, som ville prøve å nå

Nordpolen med sitt Fokker monoplan. Maskinen fikk ødelagt understellet og Balchen foretok reparasjonen. Resultatet var at Byrd nådde polpunktet to dager før Amundsen. Episoden på Svalbard innledet et langvarig samarbeid mellom Byrd og Balchen. Samme år (1927) som Charles Lindbergh som førstemann krysset Atlanterhavet alene, fløy Byrd og Balchen i fellesskap over

Atlanteren. I 1928-30 deltok Balchen på admiralens ekspedisjon til Antarktis der de i 1929 krysset Sydpolen. For denne bragden fikk Balchen amerikansk statsborgerskap uten byråkratiske dikkedarer. Det var Kongressen selv som tok avgjørelsen. I USA ble han prøveflyger for Fokker. ”Balchen, hvor er du?” Mot slutten av 1930-årene vendte Balchen tilbake til Norge og var inspektør i DNL til krigen brøt ut. Han forhandlet med amerikanerne om en amerikansk-skandinavisk flyrute over Atlanteren og hadde nettopp hatt et personlig møte med president Roosevelt da tyskerne overfalt Norge. Balchen deltok i opprettelsen av den norske flyleiren i Canada - Litle Norway. Siden fikk amerikanerne bruk for Balchen til krigsinnsats. Men de visste ikke hvor han var. Det ble derfor sendt ut et telegram som gikk til alle verdenshjørner. Teksten lød: Balchen, hvor er du? Ropet resulterte i at Balchen ble sjef for det amerikanske flyvåpens nordligste stasjon i Nordre Strømfjord som siden ble berømt for sin krigsinnsats. Sjef for DNL I 1944 ledet Balchen Allied Transport Command som hadde til oppgave å overføre norske flyktninger og internert alliert flypersonell fra Sverige til England. Balchen var med i den første delegasjonen som landet i Kirkenes med forsyninger da tyskerne hadde trukket seg ut. Etter krigen kom Balchen tilbake til Norge og var sjef for DNL i 1946-48. USA kalte, og han ble sjef for det

Fra oppslagssiden i hans bok Femti år med konge. På bildet hilser han på Kong Haakon.

amerikanske flyvåpens redningsenhet i Alaska. Under en lang rekke redningsaksjoner fikk han bruk for sin snarrådighet og sine ferdigheter. Da Bernt Balchen døde i 1973, gikk hans navn enda en gang verden over. Denne gangen var det ikke knyttet til heltedåder eller andre bragder i luften eller på land. Navnet til den siste norske viking ble nevnt i ærbødighet og beundring.

#1Public

0 visninger

©Travellers` Club, Oslo, Norway    ts@travellersclub.no      Proudly made by www.hattemannen.no