I begynnelsen av oktober var elgjakta godt i gang, men mange av Clubens medlemmer hadde tatt seg ut av skogen for å høre på en utenforstående snakke litt om ”Våre Samlinger”.
Fagmann Trond Schøning er ansatt som fagmann hos Blomquist kunsthandel, og etter et besøk i Cluben ble han fasinert av alt det underlige vi har dekorert våre vegger med. Hans spesialfelt er antikviteter, glass, sølv og våpen, men han hadde nå god greie på mye annet også.
- ”Det er en usedvanlig samling dere har,” begynte han med, - ”og det er en utrolig gammeldags måte dere har hengt den opp på.. Ikke ta det som kritikk, det er en flott måte som viser hver gjenstand på en utmerket måte og som gir et dekorativt hele. Det er rett og slett underholdende og innbyr til å rusle rundt og kose seg og titte.”
Kultivert galskap At den er usedvanlig i forhold til andre samlinger beror på at folk som samler på ting stort sett har et smalt samlerregister, mens hos oss finner man litt av både det ene og andre, uten noen som helst sammenheng. - ”En slags kultivert galskap, ukritisk sammensatt og hengt opp på en måte som viser at dere er glad i tingene,” var Schønings definisjon. At dette i alle år har vært en herreklubb var ikke vanskelig å se av gjenstandene. Gutter er gutter, uansett alder, og de har alltid vært fasinert av spyd, pil og bue og andre tøffe ting. Hadde dette vært en klubb med kvinnelige medlemmer hadde nok samlingene sett svært annerledes ut.
Væpnede nordmenn Så snakket han litt generelt om gamle norske våpen, og hvorfor det alltid har vært vanlig i norske hjem å ha våpen. Helt siden det på 1500-tallet ble innført våpenplikt, fordi vi ikke hadde noen stående hær, har det vært normalt at norske borgere skulle ha lett tilgang til våpen slik at vi kunne forsvare oss mot et eventuelt angrep fra vår erkefiende Sverige. ”Bondebevæpning” het det den gang, og våpnene var øks, lanse eller skytevåpen. Og når militære skytevåpen var utrangerte, ble de ombygget til jaktvåpen og ganske enkelt solgt til sivile. Han kunne også fortelle at det lille landet vårt faktisk var verdensledende i våpenkappløpet i en periode, med Kongsberg våpenfabrikk i spissen.
Perler Blant alle våre rariteter fant han selvfølgelig også noen perler. Vegguret, samuraien og noen andre ting ble trukket frem. En grenadér-sabel med tommelbøyle hadde han ikke sett på lenge, og det lille vinglasset til Katarina den store ble nøye studert. - ”Man lager ikke Bøhmisk glass i denne kvaliteten lenger..” sukket han, og satt det varsomt tilbake i glasskapet.