På siste Clubkveld før sommeren var det Jan Erlings tur til å bidra med noe fra sitt innholdsrike liv. Med den vinterisola-sjonen han har anlagt i ansiktet forventet vi vel noe i retning av Antarktis midtvinters, men det ble varmere enn som så…
Han har i de siste årene vært engasjert (uten å kunne oppgi arbeidsgiver..) i Afrika, og spesielt i Sudan, hvor han har forsøkt å skaffe folk mat og vann. For er det noe de virkelig trenger der nede så er det akkurat det.
Vi fikk en innføring i hvordan dette digre landet er delt opp i to hovedområder; nord og syd, og hvor skjev maktfor-delingen er. Det er de sydlige regionene som blir utnyttet av de nordlige og resultatet er et utarmet og plaget folk. Han viste bilder fra krigsherjede områder, krigens ofre, men også lyspunkter i en vanskelig hverdag.
At han er blitt verdenspresident i en organisasjon som borrer etter vann der nede forundrer oss ikke. I det hele tatt er det lite som forundrer oss ved denne fargerike brumlebassen. Jan Erling er en mann med mange talenter, mange forbindelser og mange arbeidsfelt, og på en, eller flere, måter får han som regel gjennomført det han mener bør gjøres. Jeg kjenner ingen "1" src="../tet å jobbe, og som allikevel har så mange prosjekter i gang som han..
Det ble en fin aften og gutta rundt bordet hadde så mange spørsmål og meninger at vise-trampsjefen måtte sette strek slik at vi fikk litt mat i livet - før spørsmålene igjen haglet etter maten.
Det var ”stinn brakke” med godt over 40 mann denne vårkvelden og det ble sannelig en samling rundt Det Runde Bord som strakk seg et lite stykke ut på kvelden. Det er alltid spennende å høre på Jan Erling, ”Det faktiske forhold er” .. at han har veldig mye å fortelle og han gjør det på en glimrende måte.
Og så gjør han som han vil, uten å bry seg om hva andre synes. Det er artig å sitte å prate med denne ikke-røkeren som koser seg med en feit sigar – sammen med noen glass lilkør…