Søk

Bjørn G. Algrim gjorde opp for seg med Thor Heyerdahl


Historien om Thor Heyerdahls portrett kunne vært hentet fra før- eller mellomkrigstiden, en tid da kontanter var mangelvare og nøysomhet var en dyd. Men selv i vår egen tid lever kunstnerne ofte med turbulent og utfordrende økonomi. Spesielt hvis man ikke befinner seg i den indre krets der stipendier og kunstnerlønn fordeles etter det som fordelerne identifiserer som den kunstneriske og politisk korrekthet.

Bjørn G. Algrim er blant de kunstmalerne som befinner seg på siden av fordelernes sluttede sfære. Han maler figurativt, og det er mye verre enn å banne i kjerka. At han former sine bilder med bevisste og stilsikre penselstrøk som er tro mot detaljene, taler ikke til hans fordel. Men det får være nok digresjoner om Clubens nyeste maleri. Det begynte i Molde Forhistorien er at Bjørn leide lokaler i vår gård i Josefinegate. Der hadde han hybel og tidvis også atelier. Omsetningen var dessverre ikke grensesprengende, og inntektene uteble i den grad at han kom på etterskudd med husleien. - Ja, slik var det bare, sier Bjørn til vår hjemmeside. Jeg maktet ikke å skaffe de siste tusenlappene. Så gikk tankene til kolleger fra en annen tidsalder. De gjorde ofte opp for seg med sin kunst. På den tid var jeg fra tid til annen i Molde hos min gode venn, Per Olav Solem, som drev restauranten Gildehallen. Han hadde i alle år vært opptatt av Thor Heyerdahl og hans virke. Han spurte om jeg kunne male hans portrett. Det gjorde jeg, og resultatet ble slett ikke verst. Da var det jeg kom på at Heyerdahl også hadde vært medlem i Travellers Club. Jeg skyldte klubben penger, og tenkte at nå kunne vi kanskje drive litt naturalhusholdning. Snakket senere med klubbmedlem Tor Haraldsen, og

Bjørn G. Algrim

foreslo et makeskfte: Min gjeld mot et stk Thor Heyerdahl. Og slik ble det. I Josefinegate er man visstnok fornøyd med handelen. Edel inspirasjon Det kan forfatteren av disse linjer bekrefte. Det er ikke så lenge siden vi fikk bildet i hus, og det er virkelig et portrett som holder. Søkelyset er på Heyerdahls ansikt og fremre del av overkroppen. Vi aner også nærværet av en snei av en globus. Heyerdahl er rammet inn i rembrandsk mørke. Kunstneren har nok gløttet inn i 1500-tallets gullkammer. Aner vi også inspirasjonen av nerdrumske penselstrøk?

Jeg har aldri vært elev av Odd Nerdrum, men må inn rømme at jeg har latt meg inspirere, sier Bjørn. Andre inspiratorer har vært Christian Krohg og William Turner, han. Algrim som har signert en rekke utstillinger. For kort tid siden var han representert med to malerier i en kollektivutstilling i Firenze. Bjørn har et motto han forsøker å etterleve: Jeg er livredd for å miste ydmykheten og bli fornøyd. Liver er for kort til å bli sløst bort på uvesentligheter. Foreløpig ser det riktig bra ut. Vår korte samtale viste at ydmykheten er til stede, og at han klarer å holde uvesentligheter fra livet. Slik ble det altså. En tom lommebok inspirerte til et praktfullt maleri som havnet i våre klubblokaler – og førte til at vår hjemmeside fikk en god historie å fortelle! Vi har ingen betenkeligheter med å ønske kunstneren lykke til videre med sin vei. Besøk han gjerne på www.algrim.no. Det vil han sette pris på, og det vil gjøre deg litt gladere.

#1Public

4 visninger

©Travellers` Club, Oslo, Norway    ts@travellersclub.no      Proudly made by www.hattemannen.no