Det ble en strålende aften da Trampelaget feiret sin 80 årsdag – og nå annet var heller ikke ventet. 52 gjester satt benket rundt bordet da trampsjef Carl Emil overlot ordet til kveldens tungerappe toastmaster, Gorm. Han geleidet oss alle gjennom taler og bespisning, og begge deler forløp like vellykket. Tore og hans assistenter på kjøkkenet hadde dekket et vakkert langbord. Ved å omdisponere noe, ble det altså plass til 52, hvorav to gjester. Den ene gjesten var Clas Gøran Carlsson fra Stockholm mens Malmø var representert av Arne Zettersten.
En merkelig bukett Som seg hør og bør ble dagens hovedtale fremført av trampsjefen. Carl Emils velvalgte ord brakte oss tilbake til hine hårde dager for 80 år siden da Cluben ble stiftet. I den anledning siterte han en betraktning som også tidligere er fremført: Aldrig har man vel her hjemme sett samlet en slik merkelig bukett av eventyrlige livsskjebner som denne aften i Humlegaarden, da Tramplaget holdt sitt konstituerende møte. Som alle ekte tramps satt man til en begynnelse og skulte på hverandre, men det varte ikke lenge før en hodejeger fra Borneo, såes i intim samtale med en forhenværede badetjener fra Kalkutta, eller en tidligere kameldriver i Sahara gjenoppfrisket gamle minner med en bartender fra Durban.
Carl Emil jr. holdt kveldens festtale der han gjenga glimt
fra clubens frodige og imponerende historie.
Carl Emil er opptatt av historie – inkludert clubens historie – og han har med glede bladd i gamle Tramp. - I vårnummeret 1953 kan vi lese om hvordan gården blir clubens eie. Den kommer til cluben som en indirekte følge av 25-års jublieums¬utstillingen i Håndverkeren. I samme nummer, om enn ikke med like stor spalteplass, takkes disponent Blauenfeldt for en splitter ny skrivemaskin! Redaktøren er henrykt.
Storslagen utstilling Det tidlige 1950-tall var aktive år for cluben. Jubileums¬utstillingen Vi viser verden i Håndverkeren hadde over 10.000 besøkende. Herman Wildenvey skrev prolog (denne ble trykket i Dagbladet), H.K.H. kronprins Olav hedret cluben med sitt nærvær på åpningen. Til jublieumsfesten den 28. januar hos K.N.A. donerte Pan American World Airlines en tønne med syv liter Aquavit. Klokken halv ett ble ordenspromosjon kunngjort og ordenskollegiet slo Finn Hjortnes, samt Wilse og Wiborg til globetrottere av den utgåtte støvels orden, mens tilreisende gjester (og noen til) ble utnevnt til roadmastere og noen igjen ble utnevt til Trampfellows. Så var det nattmat. Klokken må
Clubens to æresmedlemmer, Carl Emil senior og Henning, utvekslet mange minner.
ha vært rundt klokken to. Referatet forteller ikke når festen var over, på annen måte enn at mange så den 29. januar lysne... Så, fire dager senere, samles tramplaget til jubileumsfest med damer i den mauriske sal på Bristol. Trampsjefen holdt damenes tale, plystre-ekspert Pedersen og den berømte mystiker Truxa var med på underholdningslisten hvorpå Juster og Lalla (hverken mer eller mindre – og som det står: tradisjonen tro) underholdt med noen av sine morsomme viser, alt akkompagnert av trampbror Carsten Carlsen.
Cluben er tradisjonsrik. Medlemmene har sterke følelser til cluben og har mange meninger om hvordan den skal være. Dette er en styrke ved cluben. Vi bryr oss; om cluben, og om hverandre.
Fellesskapsånden, kameratskapet, viddet, dugnadsånden: Det er mye ved cluben vi kan feire, og som gjør sitt til at den nesten er et hjem – hjemmefra – for mange av oss. Og slik er det for landstrykeren. Blant likesinnede finner han sitt hjem, hvor det nå måtte være, Og – vi skal igjen la det som ble skrevet i gamle nummer av Tramp inspirere oss. I julenummer 1957 kan vi igjen lese: Men det skal vi være klar over hver eneste en av oss: Her nytter det ikke med en pust i bakken og si til seg selv: "hvil deg borger, nå er det fortjent". Vi er fremdeles på marsj, alle
Mavedanserinnene satte Stian i perlehumør…..
mann, vi er alltid tramps på vei mot mål i det fjerne. Vi må være det. Den ekte tramp har en medfødt trang etter å nå høyere og høyere opp – til videre utsyn, til nye bølgende vidder som fører helt opp mot himmelranden...", sa Carl Emil før han inviterte samtlige til å bli med på en skål til ære for cluben.
Deilig mat og praktfullt dikt Siden fremførte våre svenske gjester, Clas Gøran Carlsson og Arne Zettersten sine hilsener ledsaget av milde gaver, Stian snakket litt om flere av tidligere tiders medlemmer, vi sang Trampsangen og der ble vi ledsaget av kveldens pianist Jan Erik Holtan.
For mange var et av kveldens høydepunkter to yppige magedanserinner som fikk flere av oss til å miste munn og mæle. Vi er vant til å applaudere kjøkkenets innsats, og denne kvelden var intet unntak. Hummersuppe og en vidunderlig reindyrsfilet stekt til perfeksjon, og en innsmigrende dessert amt deilig vin ad libitum. Etterpå var det samling rundt det runde bord, og når denne referent påstår at ”praten gikk utvunget”, er det en forsiktig påstand i forhold til realiteten. Det ble en kjempeaften, og det berettes at de siste forlot lokalene da natten var i ferd med å gå over til å bli morgen. Neida, vi har ikke glemt vår husdikters bidrag til den store dag. Kjell-Otto Solberg fremførte sitt velskrevne kvad, og det gjengir vi herved i sin helhet:
…. Mens Rolf falt i dype tanker
Ukjent land og fremmed kyst drev nordmenn ut – til dåd og dyst…. De slet seg frem – over grenser og land - med viljens seighet – og kløktig forstand…. Men alltid – så var det – et gnagende stengsel som murret i kroppen. En higende lengsel mot et fristed der hjemme. En vennskaps base, - en brorskaps borg – Ja, en trampens oase…. Så fra tanke til handling. Med 40 manns løft og felles mening ble i 1928 grunnstenen lagt for vår Travellers Club – en trampens forening.. Med enkle midler – de bygget sin skanse basert på vennskapets håndslag – og stor toleranse…. En grunnmur tok form – et reisverk ble bygget - og klubbens fremtid – med hender og hjerte var trygget…. Så gikk budstikken vidt – over vang og hei og traff mangt er trampehjerte – på utenlands vei…. Klubben fikk næring – den vokste seg – livskraftig, stor - for mange var det – som her – fant en bror og en arne – et fristed – så rommelig høyt under taket - hvor trampen fritt kan skrøne og drømme tilbake…. Vår hule – så fyllt av opplevelsesminner - at det rent fysisk – ikke er plass for kvinner…. Bortsett da – fra vår favnåpne frille – mam Josefine som romslig og raust – har gitt oss vår hellige onsdagsrutine…. Hun med sin vakre bygningskropp – på sterke grunnmursføtter - har favnet oss i 56 år – og gitt trampen hjemlige faste røtter…. Hun er vår stolte skjønnhet – med smijernsbrystbalkongen - som har huset mang en vandrer – ja, endog selve Olav-kongen…. Her løftes arven – fra fortidens 40 trampende menn og bæres stolt videre – av dagens moderne trampe-svenn…. En klubb – så blomstene ung – tiltross for de 80 - og ærbødig vi trår i de spor – generasjoner har trådt i…. For om verden den vide – er trampens hjem - så vet han – at her holdes alltid døren – åpen på klem…. og her kan han varmes – til vennskapets ild - I hundre år og hundre til…….
Kjell-Otto Solberg fremfører sitt velskrevne jubileumskvad