Jeg har vært på en underlig reise av futuriske dimensjoner. I noen dager var jeg fremtidsturist med alt det innebærer av respekt for naturen, vinden, lys og skumring. Det var til fjells i stillhetens rike, det var i Pyreneene, nærmere bestemt Svein Wilhelmsens og Basecamp Explorers siste tilvekst. Det var i Can Rigall. Merk dere navnet. Det er neppe siste gang navnet dukker opp på netthinnen. Dertil er stedet for spektakulært.
Det var altså i april at Anders Lorange og jeg takket ja til å besøke denne basecampen som skal ha sin offisielle åpning medio august. Tidspunktet passet bra. For akkurat på den tid, for 25 år siden ble Svein medlem av Cluben. Hva vi hadde ventet oss? Ganske mye, for vi kjenner jo Svein og hans krav til attraktive reisemål. Men dette ble likevel i overkant. Can Rigall vil utvilsomt bli et oppsiktsvekkende mulighet for den avanserte og miljøbevisste globetrotter. Men la meg begynne med begynnelsen.
Lik ser det ut på på den ene terrassen på Can Rigall med generøs utsikt mot de franske Pyreneer.
Det franske paradis Verken Anders eller jeg visste hva vi dro til da vi landet i Barcelona. Vi hadde en klar fornemmelse av attraktiv beliggenhet og turisme tilpasset naturens beste. Men ellers var vi blanke. Can Rigall ligger i Frankrikes Pyreneer, drøyt to og en halv times kjøring fra flyplassen i Barcelona. Vi passerer grensen etter halvannen time, og Sveins detaljerte kjørebeskrivelse etterlater ingen spørsmål om veivalg. Den siste delen av kjøreturen finner sted på dårlig grusvei (Svein: En del av opplevelsen) før vi er fremme i det franske paradis, noen annen betegnelse er misvisende. Det første vi ser er noe som ligner en gammel steingård beliggende på en bred hylle, med orkesterplass mot hovedscenen – Pyreneene i all sin velde og skjønnhet.
Tanken om en steingård var ikke ueffen. Svein kan fortelle at dette helt til 1950-tallet faktisk var en steingård som ble drevet med jordbruk og husdyr. - Da jeg overtok den i 2002, fortonet den seg mest av alt som en ruin. Taket var borte, vegger og gulv var delvis borte, alt måtte gjøres på nytt. Det er nettopp det vi har gjort. Bygget opp det hele, nesten fra grunnen, men sten for sten, gjerne de opprinnelige, og med pietet for det som har vært og det vi hadde drømmen skulle bli.
Med pietet og respekt Det er en lang historie Svein kan fortelle, og her gjengir jeg ikke alt, men nøyer meg med å forklare at steingården forvandlet seg til et overnattingssted som utenfra kunne ha vært flere hundre år gammelt, men som innvendig inneholder alle moderne bekvemmeligheter, dog innbakt med pietet og respekt for fortidens arkitektoniske verdier.
Her er vi også ved grunntanken ved Sveins filosofi. Ta vare på det beste av det gamle, og la det leve sitt liv med minimalt forbruk av naturens forgjengelige ressurser. Derfor har Svein installert Langedocs - Rousillons største solcellepanel (140 m2)som er tilknyttet hypermoderne og god skjulte
Jeg måtte bruke et fisheye-objektiv for å få med meg hele
det store kjøkkenet, og spiseplass med peiskrok. Helle til venstre, Svein i midten og Anders til høyre.
batterier og generator som skal forsyne anlegget med mest mulig energi fra solen og vinden. Den flunkende nye swimmingpoolen skal også oppvarmes av naturens fornybare energi og renses biologisk, og vannet skal ta vares på og gjenbrukes. Mye av det er oppsamlet regnvann (75000 liters tank gravd ned i bakken), bare for å nevne noen av verdiene som Svein har satt i omsetning.
Dermed har jeg antydet bakgrunnen for Sveins siste satsing. Heldigvis gjør han det ikke alene. Med seg på ferden har han sin usedvanlige gjestfrie og karismatiske hustru Helle som tok hjertelig imot oss da vi kom. Hun skal drive dette stedet store deler av året, men håper å få hjelp av en dyktig, ung norsk kokk som er ute etter å oppleve i tillegg til å praktisere sin profesjon.
- Akkurat nå går det over stokk og stein, sier Helle tappert. Daglig må vi ta mange utfordringer på strak arm slik at vi blir ferdige til 20. august da stedet åpner offisielt. Men dt kan du lese mer om på Basecamps hjemmesider (basecampexplorer.no) fra juni måned. - Jo, det er en del som står igjen, men jammen er også mye gjort. Selve overnatingsstedet er så godt som ferdig. Nå er det uteområdene som skal planeres og forskjønnes med plener, busker, grønnsakhaver, den gamle kjøreveien ved huset brolegges med vakker brostein, nye vandrestier skal ryddes, område for ridning og bueskyting skal settes
i stand. Det skal også tilleggende små steinhus som også skal tjene som overnattingsrom. Her mangler det ikke på gjøremål. Da vi var der, var 5-6 håndverkere og planeringsarbeidere i virksomhet.
Mye å finne på Can Rigall vil i første omgang gi plass for 26 gjester fordelt på 12 rom, men det foreligger allerede planer for utvidelser. Men de skal vi i denne
omgang la ligge. Det som imidlertid er viktig, er disse gjestenes ve og vel – når de først har tatt turen opp til steingården 800 luftige meter over havet. Hva er det Svein har å tilby, i tillegg til fantastisk beliggenhet, stillhet, frisk luft og naturens
Utsikten mot Pyreneene fra terrassen, bildet taler for seg.
egen harmoni? Mye av dette er jo elementer som vi også kan finne på vår hjemmebane, og som Basecamp Explorer ikke er alene om.
Hemmeligheten bak Sveins produkt er en pakke som inneholder alt det en globetrotter kan drømme om. Naturopplevelser, økologisk mangfold, unike utfluktsmuligheter til fjells og til kysten. Gjesten kan oppholde seg hele tiden på og ved Can Rigall, eller man kan bruke det som – ja, nettopp en base for oppdagelse av hele regionen. Avstandene er til å leve med, og muligheter for opplevelser utenfor Can Rigall er mange. Ta en tur til den vakre byen Ceret, ca. en halv time. Eller legg på 25 minutter. Da er du ved sjøen og Collioure, en liten havneby slik du kjenner dem blant de mest innsmigrende reisemålene i Provence (vi spiste deilige skalldyr til lunsj helt nede ved stranden)
Utsikten mot Pyreneene fra terrassen, bildet taler for seg.
Med hest, bue eller pensel Svein forbereder malerkurs, han tilrettelegger dagsturer og kortere turer til fots, han vil engasjere barn med ridning og bueskytning – og bassenget ligger der så aldeles greit tilgjengelig, også det med vide vyer til Pyreneenes høye topper.
Neida, Anders og jeg klarte ikke å få med oss alt, dertil var to-tre dager i korteste laget. Men vi ble likevel bergfanget av stedet, av skjønnheten og beliggenheten, av de velsmakende måltider ved peisen – eller ved frokosten ute på terrassen. Vi vandret i fjellet og vi fabulerte over fortiden og livet på gården på begynnelsen av 1900-tallet med folk over stuegulvet og esler under. Vi nøt utsikten mot det katalanske hellige fjell, Canigou på 2784 meter. Vi lot oss forføre av vertskapets entusiasme, pågangsmot og herlige glede over å skape noe helt nytt, noe som ikke har sin like.
Da Anders og jeg forlot det pyreneiske paradis, altfor tidlig, snudde vi oss ikke. For vi visste at det var ikke nødvendig, for til Can Rigall skal vi vende tilbake, enten alene eller aller helst sammen med venner som vi vil dele gleden med.
Et utsnitt av det veldige solcellepanelet som skal forsyne anlegget med store deler av den nødvendige energi.
Anders gleder seg til skalldyrtallerken ved stranden i Collioure. Det gjør fotografen også..
Svein og Helle er i ferd med å skape et ferietilbud som ingen andre, og som har alle muligheter til å bli en internasjonal suksess med gjester som kommer igjen og igjen, og gjester som kommer for første gang og blir bergtatt.