Søk

Lübeck – en båt, en babyskuff – og mye mer.


Når man rusler formålsløst omkring i Lübeck en dag i august, snubler man over den ene rariteten etter den andre. Eller hva skal man si om den striglede tomasteren Solvang som ligger fortøyd i kanalen i hansabyen. Navnet forekommer norsk, og innbyr til nærmere bekjentskap selv om navnet på akterstevnen står over Lübeck, den er altså hjemmehørende her. Men slik har det ikke alltid vært. I båten var det ingen til stede som kunne fortelle historien om Solvang. Men etter at jeg kom hjem gjorde bøker og internett meg litt klokere.

Lübeck er en vakker by med sin særegne arkitektur, hyggelige gater og trivlige plasser. Mange gode spisesteder er det også.

Fra Norge Det viste seg at min mistanke er korrekt, at Solvang faktisk ble bygget i Norge i 1939 ved verftet Aasheim og Valvatne Skibsbygeri i Sagvaag i Sunnhordland. Det var et kombinert fiske- og fraktfartøy på 80 fot. Under byggingen ble det benyttet furu, mens stevn og stilk var av eik. Solvang var klassifisert som et seglende fraktskip, en galeas, og var utstyrt med 400 kvadratmeter seil. Navnet var opprinnelig Solvang II. Solvang ble overlevert til sin eier, Ole Skinnarland fra Haugesund, 21. august 1939. Frem til krigsutbruddet i 1940 fraktet Solvang varer og folk mellom Bergen og Stavanger. Men 9. april var det stopp. Først ved juletider ble fartøyet igjen satt inn i trafikk mellom Bergen og Stavanger.

Under en vandring lang den idylliske kanalen ser jeg plutselig et staselig fartøy fra en annen tid. Det bærer navnet Solvang. Båten er registrert i Lûbeck, men har det en norsk fortid?

Etter krigen ble levert tilbake til Norge og overtatt av norske interesser, og ble satt inn på en fraktrute mellom Haugesund og Lofoten. Mot slutten av 1960-årene ble Solvang solgt og gikk fortsatt i godsfart. 18. juli 1979 ble det igjen et sceneskifte. Daværende eier var Johan Reinard Shar fra Korssund, og han solgte fartøyet til daværende Vest-Tyskland. Der påtok verftet Trave i Lübeck å restaurere fartøyet, og tiden var nå inne for en ny kommersielle karriere. Det ble overført til Rønne på øya Bornholm i Danmark der det igjen seilte som galeas, antakelig med turister. Fornyelsen Solvang fikk nye master som består av lerk fra Rønnes kjente lerkeskoger. I 1981 var Solvang fullstendig restaurert. Lasterommet var bygget om til lugarer for passasjerer som søker til slike maritime omgivelser for å oppleve havets gleder. I 1984 ble den gamle maskinen byttet ut med en sekssylindret diesel på 300 hk. Nå er Solvang utstyrt med moderne navigasjons- og sikkerhetsutstyr. Den er blitt en del av ”museumshavnen” i Lubeck, og inviterer til seilturer, først og fremst i Østersjøen, men foretar også enkelte skoleseilaser i Atlanteren. Dette var det jeg klart å få av informasjon om Solvang som verken hadde mann eller mus om bord da jeg spaserte forbi langs kanalen. Men heldigvis var det lagt ut informasjonsmateriell som altså danner grunnlaget for det jeg her har fortalt. Solvang er for øvrig i praktfull forfatning. Det skinner i nyakket treverk, og messingbeslag og skipsklokke er blankpolert. Det er nesten som om Solvang skulle ha blitt levert fra verftet for kort tid siden. Dessverre tillot ikke tiden en seilas med fartøyet – men neste gang!

Den underlige skuffen I vakre og inntagende Lübeck er kontrastene store. Store deler av byen ble jevnet med jorden palmesøndag 1942, men mange av bygningene er gjenreist med respekt og pietet. Det er gangavstand til alle severdigheter, og byens fasader er for meg det mest severdige. Det var mens jeg frydet meg over fasadene mellom kanalen og Marienkirche i sentrum at jeg snublet over en tankevekkende raritet. På en av fasadene i Mengstrasse var det en liten dobbeltdør av tre. På døren var det et langt vannrett håndtak som øyensynlig var til å trekke ut. Merkelig. Jeg studerte fenomenet nærmere, og fant ut at bygården heter Agape Haus, og at ”uttrekket” var beregnet for uønskede spedbarn. Altså nyfødte som moren/foreldrene ønsket å kvitte seg med. Jeg leser et lite skilt og blir litt klokere. I Lübek som i andre byer inn- og utland fødes barn som moren ikke ønsker eller ikke er i stand til å ta vare på. For at

disse spedbarna ikke skal lide overlast, får moren et seriøst tilbud om hvordan hun skal løse ”problemet”. Hun gjør følgende: Stanser utenfor Agape Haus med sitt barn i armene, trekker ut skuffen der hun kan lese ”Baby Klappe”, legger barnet forsiktig ned på det myke underlaget i bunnen av skuffen, lukker den, ringer på klokken og forlater gaten. Den frivillige organisasjonen i Agape Haus tar seg av barnet på beste måte. Dersom moren angrer seg, kan hun møte opp og få barnet tilbake. I motsatt fall vil det bli overlatt til velegnede adoptivforeldre. Hele prosessen skjer med et eneste formål: Alt skal være til barnets beste.

Mye å se Så står man Mengstrasse 62 i hansabyen Lübeck og filosoferer over at vi lever i en underlig verden samtidig som man undrer seg over om Baby Klappe i Agape Haus er et utslag av humanisme eller et vitnesbyrd om det motsatte. Lübeck for øvrig? Absolutt et besøk verd. Med noen få unntak er byen vakkert gjenoppbygget etter bombingen under 2. verdenskrig. I slutten av middelalderen var den Østersjøens viktigste by og er i dag blant annet kjent for sin Backsteinsgotik. Med det mener man den gotiske mursteinsarkitekturen som nesten er blitt et nasjonalsymbol. Flere av de mest fremtredende bygninger som Marienkirche, middelalderhospitalet, fasadene, byportene og det vakre rådhuset er alle preget av samme arkitektur. Blant severdighetene er St. Annen Museum en av de viktigste. Det er basert på et gammel kloster med en fantastisk samling av altere i tre. Få også med deg Buddenbrook Haus. Bak rokokkofasaden finner vi et museum viet Thomas Mann. Det var her Mann skrev krøniken om Huset Buddenbrooks, en litterær bragd som innrakte ham Nobelprisen i 1929.

#1Public

0 visninger

©Travellers` Club, Oslo, Norway    ts@travellersclub.no      Proudly made by www.hattemannen.no