Hva som lokket mest onsdag 24. september - foredraget eller Tores får-i-kål, er ikke godt å si, men Cluben var smekkfull da Trampsjefen satte møtet. Vårt nye medlem Nils Carl Aspenberg er sporvognentusiast og det kom snart tydelig frem. På spørsmål måtte Nils innrømme at 50-60 land med sporvogner i drift hadde han nok besøkt, og hadde selv fått kjøre sporvogn i ca. 15 av dem.
Det startet i England Gjennom flere hundre bilder ga han oss et raskt innblikk i sporvognstyper, utbredelse og historikk over hele verden. Det startet i England med hestetrukne skinnegående vogner i 1830-årene. Neste skritt i utviklingen av trekkraft var dampmaskin, før elektrisk drift kom på 1880-tallet og ganske raskt ble enerådende for sporvogner i bebygde strøk. Det dagligdagse navnet “trikk” er avledet fra “electric”. Ingeniørfirmaet Siemens i Tyskland var pionerer i å utvikle kraftige elektriske motorer til sporvognsbruk. USA ble det store sporvognslandet; Tidlig 1900-tallet hadde ca. 1500 byer i USA sporvogn og i enkelte storbyer med opp til 4 linjer i bredden i de store avenyer. Sporvogner ble etablert over store deler av verden, men dessverre ofte nedlagt igjen når massebilismen overtok. I våre dager, når byene kveles av biltrafikk og oljekriser er en potensiell trussel, er det igjen en våknende
interesse for å installere sporvognslinjer. Siden 1978 er det åpnet over 100 nye sporvognslinjer i en rekke land.
Nils Carl Aspenberg begjærte mange sporvogner verden over.
Mange varianter Det har vært mange varianter og sære løsninger ang. skinnegående lokaltrafikk. På Madagaskar hadde man en skinnegående rickshaw-løsning drevet av menneskekraft, i mange byer hadde man dobbeldekkere (bilder Hongkong2 og Blackpool4) og når dobbeldekkerne ble erstattet av enetasjes sporvogner måtte man bygge opp stillaser på taket for å nå opp til kjøreledningen (bilde Blackpoo 2a).
Idag er det kun Blackpool, Hongkong og Alexandria som fortsatt opererer dobbeldekkere sporvogn. Alexandria har forøvrig arvet gamle sporvogner fra København da sporvognsystemet ble nedlagt der. Meningen var at Alexandria skulle kjøpe vognene, men siden de aldri gjorde opp for seg var Danmark istedet nødt til å konvertere gjelden til uhjelp (bilde Alexandria6).
Japan med sine tettbefolkede områder var et godt utbygget sporveisland med over 300 linjer, hvor man vesentlig kjørte materiell av amerikansk design. Trikken er nå i nedgang i Japan, de satser istedet på hi-tech løsninger med monorail og høyhastighetsbaner.
Skinnegående rickshaw-løsning fra Magagaskar
Frankrike har tradisjonelt hatt lite sporveier. Oljekrisen satte et støkk i dem og landet har siden 1980 satset stort på skinnegående transport og vil etterhvert få moderne sporveier i alle større byer. I tillegg har Frankrike bygget opp en blomstrende industri for sporvognsmateriell og med stor eksportsuksess. Også i Tyskland hvor det meste av infrastruktur var ødelagt under krigen, har man bevisst gått inn for å bygge
opp igjen sporvognsnettet. Enkelte steder i Tyskland kombinerer man sporvogn med jernbane, slik at sporvognen kan kjøre på jernbanenettet fra en småby til en annen, og slik knytte disse stedene sammen med et gjennomgående sporvognsnett. Slike vogner må ha doble strømforsyninger da sporvogn tradisjonelt går på 600-700V likestrøm, mens jernbane går på høyspent vekselstrøm. Etterhvert som sporvognsmateriell oppgraderes og moderniseres i Vest-Europa , blir gammelt materiell sendt østover. Foredragsholderen viste oss en strøm av bilder, det ble litt vanskelig å holde styr på alt sammen.
Dobbeltdekker fra Hong Kong
Dobbeltdekker fra Hong Kong Etter maten ble det som vanlig en spørsmålsrunde og misèren med Fornebu ble nevnt. Nils Carl viste til Silicon
Valley som jo kan kalles teknologiens høyborg. Der bygges det nå moderne skinnegående offentlig transport. Men selv der går de inn for tradisjonell gategående sporvognsdesign med lav innstigningsterskel. Monorail/svevebane egner seg best for Disneyland, iflg foredragsholderen.
Passer best for Disneyland Etter maten ble det som vanlig en spørsmålsrunde og misèren med Fornebu ble nevnt. Nils Carl viste til Silicon
Valley som jo kan kalles teknologiens høyborg. Der bygges det nå moderne skinnegående offentlig transport. Men selv der går de inn for tradisjonell gategående sporvognsdesign med lav innstigningsterskel. Monorail/svevebane egner seg best for Disneyland, iflg foredragsholderen.
Dobbeltdekker fra Alexandra som, sammen med Blackpool
og Hong Kong er alene om å ha slike skinnegående kjøretøyer
Nils Carl har sitt daglige virke i Oslo Sporveier og titulerer seg selv som Åndelig Leder av Sporveismuseet. Dette satte også sitt preg på foredraget når han boblet over av iver etter å meddele oss mest mulig om dette skinnegående kollektive transportmiddel. Vi kunne ikke unngå å bli smittet av hans entusiasme, selv om vi ikke fikk med oss mer enn en brøkdel av informasjonen. Men gøy var det, og får-i-kålen var herlig.