Søk

En reise til førjulstidens hyggelige Brussel


Man kan si hva man vil om Brussel, men jammen er det en tiltalende by. Man kan si hva man vil om Clubens reiseglade medlemmer og deres hjertenskjære, men jammen er de hyggelige å reise sammen med. Dermed var resultatet gitt. Vår lille førjulsreise til Brussel gledet oss alle. Nå skal redaktøren av denne hjemmeside være forsiktig med å smigre et arrangement han på en måte sto ansvarlig for, men noe må han likevel ha lov til å si: Med et så positivt, utadvendt og takknemlig reisefølge, måtte det gå bra!

Julemarkedet i Brussel ble åpnet lørdagen vi var der. Det var et hei dundrende marrked med alt det vi forbinder med en glad førjulstid

Det ble tre fine dager i EU-hovedstaden der rammene var lagt, men friheten likevel var stor til å oppleve og oppdage på egen hånd, og helst sammen i små håndterlige grupper. Ved ankomst fredag formiddag 28. november ble vi skysset med buss fra flyplassen til Thon-hotellet Bristol Stephanie i Brussels mest mondéne handlegate, Avenue Louise. På trappen sto hotelldirektør Nils Hauge og tok imot oss. Han hadde sørget for at vi fikk fremragende værelser i et av byens beste hoteller. Gjesp med gyldig grunn Etter en lunsj som for fleres vedkommende besto av blåskjell og vin som var lett å drikke, var det sightseeing i 2-3 timer. Det var noen gjesp i bussen. Det skyldtes mindre guidens innsats enn det faktum at de fleste av oss hadde vært tidlig på bena, noen sogar svært tidlig. Mossekråkene Krabbe-Knudsen og Aarefjord hadde stablet seg på bena allerede ved 02.30.tiden samme dag. Deres gjesping må derfor være unnskyldt. For mange ble det en lang kveld med god mat og drikke, man var jo i Brussel må vite! Lørdagen bar preg av den store frihet. Det ble skissert en rekke muligheter med museumsbesøk (for den kulturelle del), restauranter (for den gastronomiske del), handlegater (for dem med sort belte i shopping). Mange av oss var mindre målbevisste. Vi lot oss bare drive nedover mot storslagne Grand Place for å la oss fange inn av opplevelser og øyeblikk som øye og sinn begjærte. Flere parker, museer for nasjonal kunst, musikkinstrumenter, fly og mye annet ble besøkt. De fleste av oss brukte likevel mest tid på å rusle rundt i tiltalende gater med bygninger og fasader fra en annen tid. Slik flanering endte nesten alltid på Grand Place, byens kulturelle hjerte, omkranset av bygninger som alle er mer enn 300 år gamle.

Arild og Finn har funnet hverandre på ølkneipen som ingen kan uttale navet på, men som alle burde besøke Lykkelige Svein Erik som under middagen siste kvelden er omkranset av Brith Grethe Billyeald og Grethe Visted

Vakre Grand Place Rådhuset med sitt kirkelignende tårn ble bygget allerede midt på 1400-tallet. På toppen av tårnet balanserer St. Michael som er byens skytshelgen. Torvet, som er Brussels fremste turistattraksjon, ble svært skadet da 70.000 franske soldater i 13. august 1695 angrep byen. Kun rådhuset og noen andre bygg unnslapp krigens ødeleggelser. Nå står Grand Place på UNESCOs verdensarvliste. I begrunnelsen heter det: Grand Place er et utmerket eksempel på den svært vellykkede blandingen av arkitektoniske og kunsteriske stilarter i dette området. Gjennom arkitekturens kvalitet og torgets fremragende kvalitet som en offentlig åpen plass, illustrerer Grand-Place på en eksepsjonell måte utviklingen av og det som ble oppnådd i en svært suksessfull handelsby i nordeuropa på høyden av dens velstand. De som besøkte Grand Place om kvelden fikk oppleve et praktfullt, tonesatt lysshow med dansende lyssøyler, den mest fantasifulle lyssetting som danset over Rådhusets ærverdige fasade og mennesker som strakte hals for å få med seg mest mulig av lyseventyret. En av dem som strakte mest hals var Per Jæger som selv har arbeidet med hyggelig lyssetting av bygg langs Karl Johan. Hans kommentar: Praktfullt!

Manneken, øl og glühwein Fra Grand Place var det ikke langt til Manneken Pis som for anledning var mer bluferdig enn vi er vant til å se ham. Han var iført rød kjeledress. Det eneste som stakk ut var hans edleste og evig tissende del. Visste du forresten at guttungen har mer enn 400 festdrakter som han påføres under forskjellige anledninger? Han er evig urinerende, og har vært det siden 1619. Mange lar seg overraske over at figuren ikke er mer enn 60 cm. høy og undrer seg over hvordan denne lille figuren kan ha gjort så mye av seg i folks bevissthet. Rett ved Mannken Pis ligger det legendariske ølstedet med navnet som hverken er lett å huske eller uttale: Poechenellekelder. Men navnet til tross, stedet er et besøk verd med sin helgale dekor og ville påfunn. Belgisk øl i bøtter og spann, det er bare å bestille, noe mange av våre medlemmer også gjorde.

Om kvelden var mange av oss på det helt stor julemarked med en kjempemessig lyssatt pariserhjul, skøytebane, boder, imbiss for enhver smak og boder over alt. Lys, farver, folkeliv, glühwein og musikk i en herlig blanding.

Det vil gå for langt å fortelle om alt vi gjorde, og kunne ha gjort. Omtalen av vårt besøk avsluttes derfor søndag aften da vi samlet oss i restauranten Aux des Armes des Brussel til avskjed og en tre retters middag. Det kunne ikke ha vært bedre. Selv Gorm, som hadde slått en stor flenge på skinnleggen under fredagens sightseeing, hadde kommet til hektene igjen. ”Og alle var enige om at det hadde vært en hyggelig tur”.

Per Jæger og Susanne på vei til Grand Place. Det mangler dem ingen ting!.

Petter, Leif og Einar puster ut etter en øl eller ti og orienterer seg mot nye opplevelser.

#1Public

1 visning

©Travellers` Club, Oslo, Norway    ts@travellersclub.no      Proudly made by www.hattemannen.no