Våre medlemmer har og har hatt mange profesjoner. Felles for de fleste er at de har vært reiseglade, noe som ligger i sakens natur. Men spriket i profesjoner, gir grunn til ettertanke. Vi har hatt skuespillere, vagabonder, redaktører, oppdagelsesreisende, sirkusdirektører, loffere, ambassadører – og ”verdens sterkeste mann”! Den siste profesjonen er satt med gåseøyne, ikke fordi den betviles, men snarere fordi den ikke lar seg kontrollere. For det er ikke lett å fastslå at Karl Nordbeck i 1904 virkelig var ”verdens sterkeste mann” som han selv påsto. Men uansett sannhetsgehalten, er han en bemerkelsesverdig person, både fordi han var så sterk – og fordi han figurerer i vår matrikkel som vårt medlem nummer 8 i etableringsåret 1928.
Elvira Madigan var en av forløperne
Karl Nordbeck ble født i Ullensaker i 1867, og faren var gårdbruker. Ikke bare det. Han var kjent som en råsterk mann som ingen våget å bryne seg på. Sønnen lignet på sin far. I 1880 reiste Karl til USA, og der arbeidet han som sjømann, smed, byggearbeider, farmer og politimann. Han ble dessuten medlem av en bryteklubb, begynte å bryte i offentlig sammenheng, og vant over alle. Han etterlyste verdige motstandere, men overvant dem i tur og orden. Avisene begynte å omtale ham som ”verdens sterkeste mann”. Mens Karl er i USA, kan vi kaste et blikk på sirkuslivet i Norge. Det første norske sirkus skal ha vært drevet av Gunerius Halvorsen fra Oslo i 1865 og tyve år fremover. Vi har riktignok hatt sirkuslignende tilstander også før den tid. Vi hadde artistfamilier som reiste land og strand rundt og holdt forestilinger. Vinterstid leide de seg inn på skoler og forsamlingslokaler og opptrådte. Mange av artistene ble berømte. En av dem var Elvira Madigan. Hun rømte hjemmefra sammen med en løytnant Sparre som var gift fra før. Sommeren 1889 gikk hun i døden med ham. Løytnanten skjøt først Elvira, deretter seg selv. Tilbake var sorgen – og temaet for den svenske filmen med et melodisk tema fra Mozarts klaverkonsert nr. 17.
Med Grieg, Ibsen og Nansen som tilskuere
Hva det har å gjøre med Karl Nordbeck? Ikke noe særlig, bortsett fra at det er en god historie – og at han vendte tilbake til Norge og i 1904 startet sitt eget sirkus i vakuumet som oppsto etter Elvira Madigans bortgang og sirkus Halvorsens svanesang. Da han kom tilbake til Norge fortsatte han å opptre, og det ble hente sterke menn fra hele Europa som skulle slå ham. Ingen klarte det. På et brytestevne på Bygdøy er det 10.000 tilskuere. Ringside satt berømtheter som Edvard Grieg, Christian Krohg, Henrik Ibsen og Fridtjof Nansen for å hygge seg, lenge, lenge før Tippeligaens tidsalder. Karl Nordbeck var på mange måter bemerkelsesverdig, og han hadde passet godt inn i vår egen tid. Han var svært opptatt av det sunne og ufordervede levesett. I dag ville han blitt kalt en helsefreak. Han propaganderer for fysisk fostring, han holder foredrag om livsstil og levesett, og holder oppvisninger for utvalgte grupper. Men USA trekker fortsatt, og ved århundreskiftet tar en seg nok en tur over dammen – og han er ikke blitt glemt som USAs sterke mann. Kraftkarer blir invitert til å møte ham i edel kappestrid på brytematten, men ingen klarer å beseire den norske kjempen. Han vender tilbake til Norge og skriver boken Hvordan jeg skal bli sterk der han ramser opp en del leveregler som blant annet går ut på å holde seg unna tobakk og alkohol. Han forklarer også hvordan unge menn kan øke sin styrke og utholdenhet.
Vårt første sirkus
Vi har nå beveget oss inn i det 20. århundre, og i 1901 er det sirkuslivet som kaller. Svenske Sirkus Lindberg er på besøk i Kristiania, og Nordbeck blir midlertidig ansatt, blant annet som hestedressør. På den tid har Karl en drøm – drømmen om sitt eget sirkus. I 1904 blir den realisert. Han kommer i kontakt med en svenske med et fallert sirkus, leier det og reiser på turnè omkring i hjemlandet. Året etter har man skaffet seg å sterke økonomiske muskler at han kan kjøpe sitt eget telt, og i 1905 er det verdenspremiere for Sirkus Nordbeck i Arendal. Dette blir begynnelsen på et norsk sirkuseventyr som varer i 25 år. Han reiser land og strand rundt med sitt sirkus, helt opp til Tromsø, og alle er begeistret. Selv konkurrentene må innrømme at maken til kvalitet på prestasjonene er det ingen andre som kan fremvise. Dermed blir det Karl Nordbeck som er mannen som introduserer det første skikkelige og kvalitetssterke sirkus å norsk jord. Ja, det er han som grunnlegger de stolte norske sirkustradisjoner som er holdt levende helt til vår egen tid. I 1914 holder det på å gå galt. Nordbeck opplever det alle sirkusdirektører frykter mest, sirkustelte blåser ned o blir ødelagt under en heftig storm. Men han klarer å utbedre skadene og forsette turneen to dager senere. Tiden går, og etter hvert kommer Nordbeck til et punkt der nok er nok. I 1928 er han med på å stifte Travellers Club, og året etter bestemmer han seg for at det har vært nok sirkus for hans del. Han selger sirkuset, men kan ikke helt fri seg fra manesjen. I 1930 er han med på en turnè med sin forretningsfører over mange år, Alfred Nielsen, som har urpremiere i Horten.Akkurat denne premieren er bemerkelsesverdig. Der dukker for første gang opp en ung mann, en 18-åring som opptrer som slangemenneske, tryllekunstner og akrobat. Mannen heter Arne Arnardo! Han går det, som vi vet, bra med, men sirkuset går konkurs.
To sirkusdirektører – to Club-medlemmer
Nordbeck trekker seg nå tilbake, og lever godt av de midlene han har oppspart seg. Hjemme i Jessheim setter han spor etter seg, blant annet ved å bygge en prektig svømmehall, og sikkert ved å ta turen til Cluben i Oslo en gang i uken. For oss i Cluben maner det til ettertanke at bare to norske sirkusdirektører er beæret med bautaer betalt av sine hjemkommuner. Det er Nordbeck fra Jessheim og Arnardo fra Sarpsborg. Begge har vært medlemmer av vår klubb, og hva angår Sirkus Arnardo nyter vi fortsatt godt av en generøs tradisjon. Under hver sirkuspremiere i hovedstaden får Cluben en rundhåndet bunke billetter til distribusjon til oss medlemmer i alminnelighet – og våre barnebarn i særdeleshet.(Mye av informasjonen i denne saken er hentet fra Turid Beth Hansens utmerkede artikkel om norsk sirkushistorikk på hjemmesiden til Circus Scandinavia. )