På denne festen skulle vi ha vært!

Noen fester er mer spektakulære enn andre. Og denne festen som jeg her avlegger en erindringsvisitt må være helt i særklasse. Den fant sted lørdag 28. august 1954 i Delfern Drive i Beverly Hills – og vertinne var Sonja Henie. Hun inviterte til årets kjendisparty i Hollywood. Enten var man invitert til Sonja og tilhørte filmbyens elite, eller man var ikke invitert, og kunne bare håpe på bedre lykke neste gang. Til festen var det satt opp 21 småbord i Sonjas have. For oss som har levet en tid, og kjenner de store navnene fra tiden etter krigen, er det nesten så man mister pusten. Når vi får den igjen, tenker vi tilbake og drømmer om eia var vi der. Så hadde vi hatt noe å fortelle hvis samtalen skulle stanse opp i selskapelig sammenheng.

Hvorfor denne interessen for et selskap for 55 år siden? For 20 år siden skrev jeg en biografi om Sonja Henie, og i den anledning overlot hennes sekretær gjennom mange år, Dorothy Stevens, meg en rekke papirer hun hadde tatt vare på etter Sonjas død. Ett av dem er noe som dukket opp under en ryddesjau da jeg nylig byttet kontor. Jeg studerer det nærmere, og finner ut at det er et nesten utrolig tidsdokument om en levesett og tilværelse vi bare kan drømme om, og som viser Sonjas posisjon i stjernefabrikken under og rett etter krigen. Teksten er skrevet i jeg-form og forteller dermed at det er Sonja selv som har stått for notatene. La oss ta en titt på den eksklusive gjestelisten.Selskapet består av godt over hundre gjester fordelt på 21 bord. Vi begynner med bord 1 der vi finner Sonja selv sammen med mamma Selma, Morris Chalfen (mannen bak Holiday on Ice), og skuespillerne Ethel Merman, Joan Crawford (Sonjas bestevenninne) og selveste Cole Porter. Ved bord 2 finner vi blant annet skuespilleren Edvard G. Robinson og hotellkongen Conrad Hilton (med norsk bakgrunn). Ved bord 3 finner vi blant annet Hedda Hopper (kjent og fryktet kjendisjournalist). Ved bord 4 er Tyrone Power. Vi hopper til bord 6 med Gary Cooper og Grace Kelly.

Ved bord 7 finner vi Jack Warner (filmmogul). Broren til Sonja, Leif, sitter ved bord 10. Disse skulle senere bli heftige uvenner, og Leif skrev sogar på 1980-tallet en hatefull bok om sin søster (Queen of Ice, Queen of Shadows). Den er pussig nok utgitt på norsk i 2009! Vi hopper til bord 13 med sosietetseminenser som Hoagy Carmichael (komponist av filmmusikk, det var han med Over the Rainbow), Robert Taylor (husker dere ham i Kameliadamen med Greta Garbo?) og Reginald Gardiner. Rundt bord 14 finner vi benket Fred MacMurray og Barbara Stanwyck, og ved bord 15 har en av gjestene klatret ned fra trærne – Lex Barker som kanskje var den beste Tarzan på filmlerretet. Bord 17 har gjester som Gloria de Haven, Jeff Chandler – og en av mine gode journalistvenner fra fortiden – Arne Hestenes. Sonja omtaler ham som Arnie Hestenes på gjestelisten. Der fikk han nok mye å skrive i Dagbladet om. Ved bord 19 er Susan Hayward, og Nancy Sinatra sitter ved bord 20 sammen med Harald Loyd, Ceacar Romero (som jeg fikk gleden av å intervjue da jeg skrev om Sonja) og Pier Angeli.I denne min namedropping er bare nevnt de mest kjente. Men listen kan forlenges med en rekke toppolitikere ogsosietetsløver!

I dette selskapet opererte Sonja også med en reserveliste, til et ”ettermåltid” for dem som ikke hadde anledning til å komme så tidlig. Der finner vi blant annet følgende navn: Jane Powell, Debbie Reynolds, Kirk Douglas, Dean Martin, Joseph Cotton og Danny Kaye! I de samme papirene har Sonja laget et detaljert budsjett som ender med en sluttsum på 8,557 dollar og 47 cent. Sonja skriver samtidig: Ovennevnte sum er bare et overslag. Det inkluderer ikke de mange telefonene jeg har tatt eller utgifter til mat som Carrie (Sonjas kokk gjennom mange år) har tilberedt for bespisningen etterpå. Det kan også komme til andre regninger som jeg her ikke har tatt med. Det hører med til denne historie at Sonjas middager i Hollywood var legendariske. Dorothy Stevens fortalte meg at disse middagene ble regnet som selskapssesongens høydepunkt. Og der kunne alt skje. Blant annet husker hun broren Niels, som med høy sigarføring, sto i baren og kom i krangel med Hollywoods daværende førsteelsker Errol Flynn. Det endte med et de sloss korporlig på gulvet. Flynn fikk et blått øye før han ble lempet ut på gaten. Da hjalp det ikke å være verdenskjent førsteelsker.

En annen gang var det en av gjestene som kom slentrende inn en halvtime for sent. Han fikk aller nådigst ta seg en drink i all ensomhet i baren før han måtte gå hjem pent hjem igjen. Her var ingen nåde. Han het Frank Sinatra. På denne tid var Sonja en av Hollywoods mest populære skuespillere, og i USA var hun som et ikon med alt det hun hadde fått til på isen og på lerretet. 17 år etter hennes død besøkte jeg hennes hjem i Delfern Drive der hennes sagnomsuste fester hadde funnet sted. Hjemmet var for lengst solgt. Jeg vandret omkring i den inngjerdede haven der bordene var dekket og lysene tent for mange år siden. Bordene ble pyntelig dekket rundt swimmingpoolen og her var plass nok til å boltre seg på. Foran en liten bar under et halvtak var en åpen plass. Der var det plass for musikken som underholdt gjestene. Men det er lenge siden. Og det er lenge siden jeg var der for for å minnes en kvinne det ikke finnes maken til i norsk historie. Det 55 år gamle dokumentet fra en juvelbesatt fortid fikk meg, på Clubens vegne, til å dvele ved de 21 bordene i Delfern Drive i 1954. Et lite apropos. Da vi forlot huset, pekte Doroty Stevens på skrå over gaten for å vise hvor Gary Cooper bodde. Litt lenger ned i gaten bodde en av Sonjas beste venner, han som gjerne tok frem gitaren for å klimpre litt da de satt foren peisen i Delfern Drive. Han het Clark Gable.

#1Public