Armenia er et spennende land. En gammel sovjetrepublikk, med et areal på en tiende part av Norges størrelse, og inneklemt mellom Georgia, Aserbajdsjan, Iran og Tyrkia. Landet har til alle tider blitt herjet av fiender, men ble det første kristne land omkring år 300. Det ble bygget en rekke klostre i det storslåtte fjellandskapet. Fra omkring 1000-tallet fungerte mange av klostrene som samlingssteder for lærde. De var nesten en slags forløpere for Europas universiteter, og det ble produsert store serier av håndskrevne skrifter. Skriftene er nå oppbevart i et museum i hovedstaden Jerevan. Armenerne har sitt eget språk og et alfabet med 38 bokstaver.
Som zoolog har jeg ønsket å se Ararat-fjellet. Med en høyde på 5165 meter er Ararat et nasjonalsymbol for Armenia, men ligger nå dessverre i Tyrkia. Vi kan se det fra den stengte grensen. Ifølge Mosebøkene strandet Noas Ark på Ararat etter syndfloden, og alle dyrene kom i land. Da jeg gikk på skolen lærte vi dette som ”facts”. Det var ett par av hver art. Senere har det blitt kjent at det finnes 350 000 arter av biller på jorda, og jeg lurer på om alle var med i Arken.
Forurensning og tørrlegging
Min reise høsten 2008 var en Tema-reise med Star Tour. Reiselederen Elvira Michaeli er meget kunnskapsrik og en personlighet. Hun har spesielle forutsetninger fordi hun har vokst opp i Georgia og Armenia. Hun snakker både russisk og armensk. Hun kom senere til Oslo som gift med en diplomat ved sovjetsamveldets ambassade. Derfor snakker hun norsk. Store deler av Armenia ligger høyere enn 1800 meter. Midt i landet, i en høyde på 2000 meter, ligger den store Sevan-sjøen. I sovjettiden ble det bygget en tunnel, og vannet tappet til kunstig vanning og hydroelektrisk kraft. Sjøen sank med 20 meter og avtok i areal fra 1360 til 940 kvadratkilometer før tappingen ble avbrutt i 1962. Tappingen medførte store økologiske forandringer. Nå blir sjøen forurenset fra landbruk og fra ny bebyggelse på de tørrlagte områdene.
Saken avsluttet!
I desember 1988 ble Armenia rammet av et voldsomt jordskjelv. Byen Spitak ble slettet med jorden og 25 000 mennesker mistet livet. Internasjonale hjelpeorganisasjoner startet gjenoppbygging. I Norge ble det samlet inn 78 millioner. Norges Røde Kors brukte av midlene til å bygge et sykehus med prefabrikkerte elementer fra Norge. Elvira Michaeli, som da var knyttet til Røde Kors, var med som tolk under byggingen i to år. Ifølge henne ønsket ikke befolkningen et sykehus, men hadde mer behov for boliger. Men Røde Kors holdt på sitt. Sykehuset ble innviet i 1991. ”Sentralsykehoset i Spitak F. Nansen sykehus Norges” står det over inngangen, og på plassen er det en byste av Fridtjof Nansen. Da en journalist fra Klassekampen besøkte Spitak i 2005 skrev han at det lå 30 pasienter på sykehuset, som har plass til 1800. Sykehuset har et stort personale, men ikke penger til vedlikehold og drift. Direktøren mente at Norge også burde støtte driften, men ifølge Norges Røde Kors er saken avsluttet fra deres side. Armenia har mange forskjellig landskapstyper, fra frodig landbruk til nakent høyfjell. Korn dyrkes selv i store høyder, og frukt, grønnsaker og vindruer er viktige produkter. De er meget stolte av sin utmerkete ”konjakk” under varemerket Ararat. Det legges dessverre lite vekt på biologi og geologi i en rundreise som den vi hadde. Jeg oppsøkte på egen hånd det Naturhistoriske museum i Jerevan, hvor landskapstypenes dyr og planter er flott illustrert. Det finnes også et geologisk museum, hvor en stor mammut er museets stolthet. På bildet står forfatteren og hans kone sammen med museets direktør.