I slutten av mars reiser Robert Løken til Kina for å legge ut på en 12 måneders spasertur langs det som feilaktig kalles "den kinesiske mur". Feilaktig fordi det jo ikke er én mur, men mange, bygget under forskjellige dynastier på forskjellige steder og over en periode på nærmere 1000 år.
Robert var innom Cluben og, på grunn av frafall fra den oppsatte foredragsholderen, med svært liten tidsfrist presenterte han på en spennende og godt illustrert måte hva, hvordan, hvorfor og hvorledes han har tenkt å gjennomføre denne noe uvanlige fotturen. Han skal visstnok være den første mann i verden som tar denne turen, helt fra vest og langs Mingdynastiets mur til grensen mot Nord Korea i øst. Vi kjenner ham fra før. Han har holdt foredrag for oss tidligere, men den gang het han Stephen Løken, og han snakket om sin padletur i kajakk langs hele Norgeskysten. 6000 kilometer skal nå tilbakelegges, i skostørrelse 45(!), og alt han trenger av utstyr må han bære på sine slanke skuldre. Men det virker som en godt planlagt og gjennomtenkt tur. Han har gjort nitidige forberedelser, han veier sitt utstyr på gramvekt, han har gjort unna legebesøk, vaksiner, tannlege og kostholdseksperter - og han var veldig åpen for forslag til forbedringer eller tips fra en interessert forsamling av fellow Tramps denne snørike vinterkvelden. Det han er mest redd for underveis er skader, særlig slitasjeskader, så han vil i den første tiden legge opp til små dagsetapper for å "gå seg inn". Etter hvert er målet ca 20 kilometer om dagen, men med hvile- og opplevelsesdager innimellom. Dette høres fornuftig ut, særlig med tanke på at det ikke er så lenge siden han klappet sammen med en prolaps i ryggen, og at han har et kne som "klikker" hørbart når han går... Etter noen måneder vil hans bror, som snakker kinesisk, komme nedover og rusle sammen med ham i et par måneder - kunne Robert fortelle. Noe vi tror kan være kjærkomment etter å ha vært alene så lenge i et land hvor man ikke kan forvente å treffe mennesker som han kan kommunisere med. Det kan bli både ensomt og en belastning på psyken å være så isolert. Det er nok lurt å ha en liten I-pod med både norsk musikk og norske lydbøker (og kanskje noen koselige meldinger fra kjæresten Trude) å ty til når ensomhetsfølelsen setter inn. I skrivende stund har han ennå ikke fått tillatelsen fra de Kinesiske myndigheter, men vår Trampbror John Mosvold har gode forbindelser og hjelper til så godt han kan.
Roberts kontakt med utenverdenen vil skje gjennom hans hjemmeside, hvor han vil prøve legge ut daglige rapporter, bilder og beskrivelser av hvordan det hele går. Han gjorde det svært klart at han ønsket så mange besøk og hilsninger på hjemmesiden sin som mulig, og det kan jo også vi gutta i Cluben også gjøre - ved å følge denne eventyrlige spaserturen på: www.thegreatwallker.com
Vi ønsker Robert en vellykket og spennende tur - og velkommen tilbake med et sprakende foredrag når det hele er over!
Kamtsjatka. Det er vakkert, der en ensomt og det er for de mest spesielle reiseglade mennesker.
Thors sykkelkolleger har forlatt ham. Nå sykler han i ensom majestet på den veldige og ensomme halvøya lengst øst i Russland.
Bjørn på Kamtsjatka. Her gjelder det å holde seg i mer enn armelengdenes avstand..
Endelig i mål. Thors medbrakte flagg symboliserer et ferd med øst er slutt, 6500 kilometer er tilbakelagt på tre måneder.
Selvfølgelig var det Thors store reise som var den viktigste årsak til at så mange møtte frem. Blant dem var fire gjester, og flere har vi ikke anledning til å invitere. De fire, og alle oss andre, fikk høre beretningen om en reise som er helt spesiell og svært utfordrende, selv i klubbsammenheng. Eller hva skal man si om en nylig hjerteoperert 60-åring som setter seg på sin sykkel sammen med to venner, og sykler 6500 kilometer , nesten rett øst, fra Irkutsk ved Baikalsjøen til Asias endepunkt på Kamtsjatka, der du nesten kan vinke over til Alaska?
Det ble en lang og utfordrende reise, og en del av detaljene har vi tidligere gjengitt på vår hjemmeside. Like fullt var det første gang vi fikk den komplette beretningen ledsaget av et hundretall bilder.
Dramatisk sykkelvelt Inntrykket etter en halvannen times maratonferd i ord og bilder? Veier som er så dårlige at de grenser til ikke-eksisterende. Veldige landskaper som er så øde at vi knapt nok kan forestille oss det. Enkelte områder kan nærmest sammenlignes med et Europa med bare en eneste vei på langs. Dramatiske sykkelvelt med stygge kutt og ribbensbrudd. Isnende kulde og kvelende varme. Og der ute, utenfor veien, ferdes de glupske bjørnene som ikke var gode å forevige, men som likevel lusket rundt dem under deler av reisen der avslørende ferske spor fortalte om deres eksistens.
Så kan vi undres over hvordan dette går til. Gorm undrer seg mindre enn oss andre, for han var med i følgebil under reisens avslutning, og han supplerte da også Thor under hans beretning. Men en ting er selve reisen, noe annet er planlegging, infrastruktur, økonomi og helse – alt er viktige elementer når du skal oppholde det flere måneder i den store, store ødemarken. Når det gjelder økonomi, måtte nok Thor grave dypt i egne lommer for å få dette til. Men det hjalp at Aeroflot, sykkelprodusenter og all verdens andre produsenter hadde tro på prosjektet og stilte rundhåndet opp med flyreiser og materiell. Thor klarte seg også forbausende bra med sitt nyoverhalte hjerte, selv om legene pustet lettet ut ved reisens slutt. Nok er nok!
Bil til salgs i Magadan Og hva med følgebilen? Den ble solgt i Magadan, og den kjøpeglade russeren skulle betale for bilen etter hvert. Det har ennå ikke skjedd. Så dersom en av oss tilfeldigvis skulle oppholde seg i Magadan i Kamtsjatka, står det der en bil med Thor som eier. Kjekt å vite!
Nå kan vi bare glede oss til filmene som nå produseres i reisens kjølvann. De blir antakelig ferdige til høsten der de da skal vises i fire deler på en av våre ledende fjernsynskanaler.