Vi kom litt sent i gang, fordi Børge måtte gjøre seg ferdig med et annet foredrag først, men den som venter på noe godt, venter som kjent ikke forgjeves. Vi hadde både Norges største og sterkeste ekspedisjonsmann – og Tores hjemmelagde karbonader å se fram til, så ventetiden var ikke vanskelig.
Med praktfull og dramatiske bilder tok Børge oss med på den strabasiøse turen Nansen og Johansen så vidt overlevde da de la ut fra Fram i mars 1895. I begynnelsen av april snudde de på drøye 86 grader nord, det nordligste punkt noe menneske hadde vært, og påbegynte sitt blodslit for å komme seg sydover mot fast land. De endte opp på Frans Josefs land hvor de overvintret i en liten steinhytte, kledd med hvalrosskinn. Her berget de livet på kjøtt av isbjørn og hvalross gjennom hele den lange vinteren, til de ved en tilfeldighet ble reddet av en britisk ekspedisjon ledet av Frederick George Jackson.
Børge og hans sveitsiske venn Thomas Ulrich fulgte i deres spor, og som et lite under fant de de hittil uoppdagede restene etter steinhytta de gamle polfarere hadde bygget og bodd i. Underveis var de stadig plaget av innpåslitne isbjørner, og vi fikk se noen bilder av bjørn som var helt fremme ved teltåpningen! En liten filmsnutt viste også hvor effektive skremmeskudd er, når bjørner kommer litt for nær. ”40 isbjørner traff vi på underveis” – kunne Børge rolig berette, ”men det var hvalrossen vi var mest engstelige for. På grunn av lite is og mange åpne råker, måtte vi ofte padle lange strekninger, og hvalrossen er både uberegnelig og nysgjerrig, noe som kan være
en skummel kombinasjon når man sitter i en liten sårbar kajakk.” På lik linje med Nansen og Johansen ønsket også Børge og Thomas å bli hentet av en seilbåt, og en venn ved navn Torleif hadde avtalt å plukke dem opp. Alene seilte han helt fra Oslo og opp til den lille øya i nord, hentet gutta og seilte dem ned til nord-Norge. (Hvor Børge satt seg på sykkelen og syklet hjem ti Oslo..!)
Børge Ousland er en tøffing. Det er liten tvil om den saken. Med en bakgrunn som nordsjødykker i 10 år, og spesialutdanning som marinejeger forstår vi at han har den fysiske styrken på plass, men han kunne også fortelle at uten psykisk styrke, god planlegging, solide forberedelser og evnen til å fokusere på reelle problemløsninger når ting går galt – da har man ikke sjanse til å lykkes i ekstreme situasjoner. Dessuten gjelder det å stå opp om morra’n. Uansett hvor ubehagelig det er der utenfor teltduken. Og han vet hva han snakker om.
Ta bare en titt på litt av merittlisten hans:
1986 - På ski over Grønland med Agnar Berg og Morten Ertsaas. 1990 - Med Erling Kagge og Geir Randby (som ble hentet ut med fly etter en ryggskade) over polisen fra Ellesmere island til Nordpolen, unsupported.
1994 – Alene til Nordpolen, unsupported, fra Kapp Arktichesky i Sibir.
1995 – Som første mann prøvet han å krysse Antarktis, men måtte gi opp etter at sydpolpunktet var passert på grunn av frostskader. 1996 – Alene og uten etterforsyninger krysset han som første menneske Antarkis.
Flere år jobbet på heltid med ekspedisjoner og oppgaver knyttet til disse.
2001 – På ski, alene over Arktis, fra Sibir til Canada.
Så rotet han rundt på den Patagonske innlandsisen for å gjøre seg kjent der.
2003 – Sammen med Thomas Ulrich krysset han verdens tredje største isbre (etter Antarktis og Grønland) - i syd Patagonia. 2006 – Sammen med Mike Horn fra Kapp Arktichesky til Nordpolen – i vintermørket! 2007 – Med Thomas Ulrich i Nansen og Johansens skispor, som han fortalte om denne kvelden. Dessuten er han to – tre ganger i året på nordpolen, som ski-guide for andre velhavende turister som ønsker å plante sin fot på verdens topp.
Det ble en stor aften, en herlig middag og en flott prat rundt Det Runde Bord utover kvelden. For Børge er av den typen som blir sittende noen timer etter middagen – for å oppleve den gode stemningen i Travellers’ Club…
