Historiske Bånd.
Harald Hårdrådes saga beskriver Snorre hvordan Harald etter slaget på Stiklestad drog i austerveg og ned til fyrst Jaroslavs rike i Kiev. Harald lå i vinterkvarter her og fyrsten fikk tiltro til den unge vikingen. Senere drog Harald videre og tok tjeneste med folkene sine hos keiseren av Bysantz. Harald avanserte til sjef for keiserens livgarde, men etter flere års tjeneste ville han hjem og gjøre krav på Norges trone. På vei nordover stoppet han vinteren over i Kiev, og der ble han gift med prinsesse Elisabeth, fyrst Jaroslavs yngste datter, og da våren kom fulgte hun med på reisen nordover. Elisabeths, eller Ellisiv som hun kaltes i Norge, videre skjebne er beheftet med usikkerhet, så i Norgeshistorien er det få spor etter henne.
Kiev, Ukrainas hovedstader idag en moderne storby med en befolkning på nærmere 3 millioner. Vi fløy dit direkte fra Torp, og ble møtt av Hallvards forbindelser som la alt til rette for oss på beste måte. Kiev har mye interessant å by på, spesielt fra et historisk synspunkt. Allerede i fyrst Jaroslavs tid var byen et viktig religiøst senter i Rus-riket og ble omtalt som Jerusalem i nord, og som mor til alle russiske byer. Mange av byens flotte historiske katedraler og klostre ble utsatt for planmessig destruksjon under kommunisttiden, men etter oppløsning av Sovjet-Unionen er de fleste av disse historiske minnesmerker restaurert og ført tilbake til sin gamle prakt. St. Sophia katedralen ble opprinnelig bygget av fyrst Jaroslav da han innførte kristendommen i Kiev. Når man vandrer rundt i katedralen og ser på de gamle inskripsjoner og avbildninger som er hugget inn som relieffer støter man plutselig på noe som virker kjent: der er selvfølgelig fyrst Jaroslav selv, men også hans familie med prinsesse Elisabeth (Ellisiv) som ble gift med Harald. Vi nikker gjenkjennende, man kan da sin historie!
I Kiev besøker vi også krigsmuseet for 2. verdenskrig, det som på russisk kalles den store fedrelandskrigen. Hitler-Tysklands tropper dundret innover slettelandskapet i Ukraina, overrendte Kiev og ble ikke stoppet før ved Stalingrad vinteren 1942/43. Museet er svært heroisk oppbygget med sterkt fokus på heltemodig sovjetisk innsats og tapstall på ca. 23 millioner menneskeliv. På frigjøringsdagen 9 mai er det hvert år store militærparader og vi skal få anledning til å overvære dette i Sevastopol om et par dager.
Med toget til Krim
Etter 3 dager i Kiev går ferden videre til Krim-halvøya ved Svartehavet. Vi reiser med tog, hvor Hallvard og hans lokale assistenter har sørget for egen vogn til Travellers Club, med 2-manns sovekupeer og egen togvertinne som holder koken på samovaren med te og selger snacks og småmat.
Om morgenen ankommer vi Simferopol som er endestasjonen for toget. Vi blir møtt av lokal guide og vi setter kurs for Jalta hvor vi skal bo i 3 dager. På vei dit besøker vi Bakhsysarai med sultanens palass og hovedsete for Djengis Khans etterkommere Krim-tatarene. De var Krims herskere inntil russerne overtok i 1793. Ferden går langs Krims sydkyst. Landskapet minner mye om Frankrikes bratte middelhavskyst med utallige bukter og viker, og tørr vegetasjon på kalkfjell. Dette var elitens ferieområde både i tsartiden og i sovjetepoken og vi ser mange nydelige små palasser og ferievillaer. Vi skal senere besøke et par av dem. Jalta er en flott by med en deilig strandpromenade med båter og restauranter og underholdningstilbud.
Flåtebyen Sevastopolhar vært marinebasen fremfor noen i tsartiden, i sovjetepoken og idag. Etter Sovjetsamveldets oppløsning hvor Ukraina ble selvstendig, oppstod et kinkig problem. Sevastopol, hvor den sovjetiske marinebasen er plassert, var ukrainsk område. Russland har nå inngått en langsiktig leieavtale på den del av marinebasen hvor de har sin flåte, mens Ukraina har bygget opp sin egen flåte med egen marinebase rett ved siden av.
Tidlig om morgenen dagen etter ankomst, drar vi fra Jalta til Sevastopol. Det er 9. mai og vi skal overvære paraden og delta i feiringen av krigens slutt i 1945. Stemningen er som 17. mai i Norge. Folk er pyntet i sin fineste stas, de har flagg og faner med seg og mange har favnen full av friske blomster. Folk står tett langs ruten der paraden skal gå, været er strålende og folk et feststemt. Gateselgerne med tilbud på iskrem, leskedrikker, fingermat og flagg gjør livlig handel. Endelig kommer paraden med orkester foran, deretter avdelinger av veteraner fra krigen. Ingen er yngre enn 85 år, mange er eldre. De fleste kan gå ved egen hjelp, kanskje med en stokk. Mange har fått en hjelpende arm å støtte seg på og mange er i rullestol. Noen er i uniform, noen i sivil, men alle har brystet neddynget av medaljer. Foran hver avdeling går en ung soldat med fane og plakat som forteller hvilket regiment eller fartøy veteranene tilhører, og med jevne mellomrom i toget er det innslag av et nytt orkester. Publikum jubler; de roper: “takk for heltemodig innsats”, “hurra for veteranene”, og løper ut i toget og gir blomster til de aldrende deltakerne som snart har armkroken full av blomster der de stavrer seg fremover. Det hele er svært gripende.
Jalta og fredskonferansen
Vi får anledning til å besøke Livadia hvor fredskonferansen ble holdt i februar 1945. Livadia var tsarfamilien sommerpalass på Krim og ligger vakkert til ved kysten. Det russiske hoff hadde brukt Jalta som sommerresidens siden Krimkrigen, men det nuværende palasset stod nybygget i 1911 og tsarfamilien fikk kun benyttet det et par somre før den russiske revolusjon.
Palasset er en vakker hvit murbygning i italiensk renessansestil. Det er nå museum med fokus på fredskonferansen og de tre hovedaktørene Stalin, Roosevelt og Churchill.
Krimkrigen og “The charge of the Light Brigade”Å, dette heltemodige dikt som mange vagt husker fra engelsktimene på skolen. Hvordan var det igjen?
“Half a league half a league
rode the six hundred.
Forward, Light Brigade!
Charge for the guns, he said.
Into the Valley of Death
Rode the six hundred”.
Dette heltedikt av Alfred, Lord Tennyson beskriver de tragiske begivenheter under slaget ved Balaclava i 1854. Det lette kavaleri med kremen av britisk adelig ungdom,til hest og med dragne sabler blir kommandert inn i stormangrep mot de russiske kanonstillinger, med et katastofalt resultat. Dette er siste gang i moderne krigshistorie at ryttere blir brukt på denne måte.
Før vi forlater Krim får vi anledning til å besøke Balaclava. Det er satt opp en minnesten på høyden over dalføret hvor kavaleriangrepet fant sted, og ved guidens engasjerte beskrivelse kan vi se det hele for oss.
Opplevelsene på Krim danner avslutningen på en minnerik tur til Ukraina.
En hjertelig takk til Hallvard og hans frue Elin for et flott opplegg. Dette var vel TC-tur nr. 4 som de har laget for oss til Ukraina, og dersom det blir fler kan det anbefales på det varmeste.