Søk

Så skimrande var aldri Cluben før…


Så skimrande var aldri Cluben før. Store ord, men det er lett å bli begeistret når en sjenerøs visesanger bringer oss med til Evert Taubes vidunderlige verden. Midt i forrige århundre var han Nordens ubestridt mest fremtredende trubadur. Mange av hans viser står i dag som skinnende ikoner i viselitteraturens lyriske eventyrland. Og det fikk vi til fulle demonstrert da Knut Wollebekk tok oss med på sangens vinger akkurat en slik dag som Evert Taube svermet for. En deilig lys aften med lyserønne trekroner, overveldende førsommerblomstring i haver og parker – og forventingene om en evigvarende sommer.

Knut Wollebekk tok oss med på en viseaften tuftet på Evert Taubes udødelige viseproduksjon.

Evert Taube.

Wollebekks presentasjon av Evert Taube ble en sjarmerende mellomting av viseaften og kåseri. Ledsaget av sin egen klimprende gitar tok han oss med til Taubes egen verden, fra fødsel i 1890 til han døde i 1976. Det var et dramatisk, romantisk liv som begynte med fattigdom og overlevelse fra hånd til munn og som sluttet med et regn av utmerkelser og platekontrakter. Ett av 13 barn Dramatikken oppsto faktisk allerede fra fødselen av. Da Evert ble født i Göteborg, konstaterte foreldrene at han var dødfødt og la ham under bordet til doktoren kom. Men da doktor Silvferskiöld skulle skrive ut dødsattesten, fant han ut at det var liv i den lille bylten. Evert Taube var ett av 13 barn, og faren var fyrvokter på Vinga fyr. Det var på fyret Evert vokste opp og det var der hans nærhet til naturen ble formet. Fyret fikk etter hvert telegraf, og det var inspirasjonen til Telegraf Anton Hanssons vals som Wollebekk fremførte med stor innlevelse. Taube var litt av en farende fant. Han innfridde faktisk alle krav til medlemskap i vår egen Club – hvis nå det hadde vært aktuelt. Han reiste i Australia og ikke minst i Sør-Amerika der Argentina stor hans hjerte nærmest. Han ble faktisk argentinsk statsborger. Han var språkmektig – men noter forsto han seg ikke på! Det gjorde imidlertid hans medarbeider Lillebror Söderlund. Hardt arbeidende Det var i 1918 Evert Taube debuterte som visekunstner etter først å ha prøvd seg som maler. Den første visesamlingen kom i 1919 og i 1924 var han en etablert kunstner. De fleste av oss har inntrykk at inspirasjonen til melodier fikk han så lekende lett. Men det var bare unntaksvis. Han arbeidet målbevisst og iherdig med sine tekster. Evert Taube regnes i dag som Sveriges nationalskald, kanskje i enda større grad enn Bellmann. Han har beundrede langt ut over landets grenser. I Oslo ble Evert Taubes venner dannet, og der er Wollebekk et selvsagt medlem. Vi har ikke tall på hvor mange viser Evert Taube har signert, men det må være hundrevis. Vi vet imidlertid at han har forfattet 25 visebøker. Wollebekk gjorde den lune sommerkvelden til en stor Taube-aften. Han sang flere av Taubes mest kjente viser, og vi ble invitert til å være med å synge to av dem, deriblant Änglamark. Wollebekk avsluttet sitt melodiske kåseri med å synge – ja, selvfølgelig måtte det være Så skimrende var aldri havet før som er en hyllest til natur, stemning, skjønnhet og tonenes elegi. Dermed satte han også sluttstrek for den programmessige delen av det siste møtet i Cluben før sommeren.

#1Public

2 visninger

©Travellers` Club, Oslo, Norway    ts@travellersclub.no      Proudly made by www.hattemannen.no