Verden er full av paradokser, også i eventyrenes og oppdagernes verden. Tidligere har vi på våre hjemmesider skrevet om Bernt Balchen og amerikaneren som ble hyllet som helt fordi han som førstemann hadde fløyet over Nordpolen – selv om han aldri hadde fløyet over Nordpolen! Nå er det våre venner i WTC som retter søkelyset mot et annet besynderlig paradoks – nemlig at den kompromissløse oppdageren Roald Amundsen aldri maktet å krysse Hardangervidda. Dette skal vi få vite mye mer om under vårt fellesmøte med WTC mandag 23. november. Vi kan allerede begynne å glede oss.
Det er Grethe Huseby som forteller at på denne dag vil æresmedlem Randi Skaug holde foredrag om ”Turen Amundsen aldri klarte”. Dette er et tema hun kjenner bedre enn de fleste. Hun har satt seg inn i historien om hvorfor Amundsen ikke klarte det, og hvorfor hun bestemte seg for å fullføre turen vår nasjonalhelt aldri maktet. Det sies at Amundsen forsøkte å krysse Hardangervidda to ganger i januar/februar 1896, og at han ga opp begge gangene. Kanskje dette førte til følgende resonnement i polarheltenes hode – dersom du ikke mestrer oppgaven – forsøk deg på noe som er enda større. I 1896 var det gården Mogen som var utgangspunkt for Amundsens strabasiøse treningsferd som holdt på å ende med katastrofe. Det var folket fra Mogen som fant den senere polfareren og kameraten hans – fullstendig utmattet etter nesten en uke uten mat og mulighet for å
Randi Skaug i et forblåst øyeblikk på Hardangervidda.
orientere seg. Vi har derfor all grunn til å glede oss til Randi Skaugs beretning om Hardangervidda som er Europas største høyfjellsplatå, og Norges største nasjonalpark. Visste du at dette området i areal er en tredjedel av Nederlands og at vidda er viktig som tilholdssted for Europas største villreinstamme, og er sørligste utpost for fjellrev, snøugle og mange andre arter av arktiske planter og dyr? Men Randi Skaugs beretning er ikke eneste gode grunn til å bli med en 23. november. Redaktøren av disse sider husker godt det forrige møte som av mange ble karakterisert som det beste fellesmøte noen sinne. Det var en god miks av begge kjønn, det var god stemning og som vanlig deilig mat. Det har de siste årene vist seg at fellesmøtene blir stadig mer populære. Det tar vi som insitament til at det også denne gang blir folksomt rundt langbordet.