Forsker og forfatter Kirsten Alsaker Kjærland skulle vært hos oss denne iskalde desemberdagen, men ble av forskjellige grunner forhindret. Men det gjorde ingenting! Hun tilbød i stedet å sende en kollega fra Bergen – og det var ingen dårlig erstatning. Erlend Eidsvik, het han, og han kom ens ærend fra Bergen for å snakke om eventyrlystne nordmenn som søkte lykken i Afrika ”in the wake of colonialism”.
Det begynte som så ofte før med norske sjømenn, som enten mønstret av frivillig, eller ble akterutseilt. Dette hadde jo skjedd tidligere, både på sukkerplantasjene på Hawaii, Syd Amerika og andre steder – at de spredte ryktet om ”paradis på jord” – og andre fulgte etter. For eksempel dro 600 Drammensere til Hawaii, og Christian Thams lokket mange til Mosambique hvor han drev det stort med trelasthandel. Vi kjenner alle til den store utvandringen til Amerika. Rundt 900.000 nordmenn emigrerte totalt hvorav litt over 90% til det forgjettede land på den andre siden av blåmyra – men det ikke mange vet var at 3% av disse dro til Syd Afrika.
Det var nederlenderne som på midten av 1600-tallet etablerte seg først i Syd Afrika. I 1795 okkuperte engelskmennene Cape Town og i årene som fulgte ”åt de seg oppover østkysten og etablerte det vi i dag kjenner som Port Elisabeth og East London. Da de fant gull i Kimberly i 1870 og senere i Witwatersrand startet aktivitetene for alvor og jernbanebyggingen og kampen om de dyrebare råvarenes tid startet.
Fra 1815 til 1875 visste vi oppe i Norden lite om Afrika, noe immigrasjonen viser. Bare rundt 200 skandinaver emmigrerte. Mellom 1876 og 1885 reiste 300 nordmenn til Syd Afrika, hvorav 230 var Sunnmøringer! De neste 10 årene fikk man mer og mer informasjon om dette mørke kontinentet, og da nyheten og store gull- og diamantforekomster ble allment kjent våknet utferdstrangen og eventyrlysten i mang en nordmann. Boerkrigen brøt ut, og man kunne finne nordmenn på begge sider av frontlinjene.
Det var en periode så mange nordmenn i Syd Afrika at det ble utgitt et eget månedlig magasin på norsk, ”FRAM” het det, og hensikten var å fremme det nordiske i området. Dette magasinet ble gitt ut til langt ut på 1900-tallet.
Mange nordmenn kom tilbake til Norge etter at lykken ikke hadde stått dem bi som de håpet, og noen av disse var med på å starte Travellers’ Club. Et av våre gamle medlemmer, Mesterlein, var med i Boerkrigen, noe konservatoren tidligere har holdt foredrag om, ledsaget av Mesterleins egne bilder, tatt på glassplater.
Foredraget var interessant og lærerikt, og vi fikk nok en gang bekreftet at nordmenn er et færandes folkeferd. Ref. kveldens foredragsholder, som altså reiste helt fra Bergen for å fortelle oss om dette…
Foto: Utlånt av foredragsholderen