Søk

Thor Severin Larsen: Isbjørnforskning på Kong Karls land


Vi har opp gjennom årene hatt utallige foredrag fra kalde strøk, om ekspedisjoner på ski eller seilaser i ugjestmildt farvann. Denne kvelden skulle det også dreie seg om land langt der oppe mot nord, øst for Svalbard, hvor en pionér innen isbjørnforskningen fortalte om den hvite bjørns liv og levned. Thor Severin Larsen var i 1961 første gang på Svalbard for Polarinstituttet, og ble som så mange før ham bitt av ”polarbasillen”. Han fattet en særegen interesse for isbjørnen, som det hadde vært gjort lite forskningsarbeide på tidligere. Stort sett var interessen for isbjørn synonymt med hvor mange man kunne få skutt i løpet av en jaktsesong. Man visste lite om bestandsstørrelse, utbredelse, vandringer og tilvekst – noe som reflekteres i det uhemmede uttaket man gjorde fram til 1972, da bjørnen ble totalfredet.

Gjennomsnittlig ble det skutt i overkant av 300 isbjørn i året, og først da den aller første bjørnetellingen, som Thor Larsen var med på i 1966, viste at bestanden ikke var på mer enn 1500 dyr ble man klar over at man var i ferd med å utryddet dyret i dette området. En isbjørnstamme på denne størrelsen tåler ikke et større uttak en 5%, altså rundt 70 dyr, og her hadde man i en årrekke skutt 4-5 ganger så mange.

Det var en spennende pionértid Thor Larsen var med på. De overvintret i 1968 -69 på Edgeøya hvor de i 16 måneder fanget og undersøkte dyr og deres levevilkår. Manglende kunnskap om hvor mye bedøvelse man skulle bruke i pilene, hvordan man skulle finne bjørnehi, hva man kunne lese av blodprøver osv, ble etter hvert en mer eksakt vitenskap, og resultatet av deres undersøkelser dannet grunnlaget for den endelig fredningsbestemmelsen. I perioden etter fredningen, fra1972 til -85 - og senere i 2009, foregikk hiregistreringsarbeidet på Kong Karls land.

Isbjørn lever under marginale forhold og det skal liten forskyvning til før det blir katastrofalt for dem. I år hvor isen kom sent, oppdaget de at barnekullene ble små. Flere år etter hverandre med lite is kan desimere en bestand til et farlig minimum. At bare halvparten av ungene vokser opp viser også at de lever under barske forhold. Bjørnen er avhengig av isen for å komme til de rette hiplassene, hvor de graver seg ned i oktober/ november, føder sine barn, og ikke kommer ut igjen før i mars/ april året etter for å ta til seg næring.

Det var fascinerende å høre fra ”the horses mouth” hvordan de hadde jobbet og slitt for å tilegne seg denne kunnskapen. Riktignok hadde de i 1972 fått med seg to småfly for å telle fra luften, men de oppdaget snart at det eneste som ga sikre resultater var de 8-10 timers skiturene de tok – hver dag, uansett vær...

En isbjørnbinne føder vanligvis to unger. En sjelden gang bare én og enda sjeldnere tre. I et halvt år ligger binna inne – uten å ta til seg næring. Hun har bygget opp et spekklag på ca 10 cm som omdannes til melk for ungene. Disse veier rundt halvkiloen ved fødselen og dier seg opp til ca 10 kilo før moren forlater dem for å få sitt første måltid mat på seks måneder.

Vi forstår nå hvor sårbart dette miljøet er for forurensing og smeltende Arktis. Hvor lite som skal til for å forrykke den hårfine balansen og ødelegge livsvilkårene til denne arktiske kongen. Thor holdt oss i ånde med sine vakre bilder og fine fortellerkunst, og hans kjærlighet til de kalde strøk der nord skinte tydelig igjennom. Vi takker for et spennende og lærerikt kåseri.

Dette var siste ordinære Clubkveld før sommeren er over oss, og det var artig at alle våre tre æresmedlemmer var tilstede – selv nyopererte Carl Emil hadde ved transporthjelp av Odd Eliassen innfunnet seg, selv om vi mistenker at hans hjertelege ikke anbefaler den slags utflukter – riktig ennå…

Det tradisjonelle spekebord med tilhørende og vel tilpassede fluduim var en fin avrunding av kvelden.

Æresmedlemmene våre: Carl Emil Petersen sr. - Henning Øverås og Stian Sundt fulgte engasjert med på Thor Larsens kåseri.

#1Public

0 visninger

©Travellers` Club, Oslo, Norway    ts@travellersclub.no      Proudly made by www.hattemannen.no