For nesten to år siden, nærmere bestemt 10. desember 2008, fikk Cluben besøk av Kim Birkedal Hartmann som livnærer seg av noe så tiltalende som den cognacen som bærer hans navn. Det ble en minneverdig aften som ga mersmak, bokstavelig talt. Birkedal Hartmann er en av de stadig flere nordmenn som markerer seg med egne produkter i i det merkebeskyttede landskapet Cognac. Da undertegnede besøkte Bretagne med La Rochelle som utgangspunkt, trengte jeg ingen overtalelser for å kjøre de 10 milene sydover til det som mange vil betegne som et alkoholisk paradis - som også er preget av karismatiske landskap og synsinntrykk som er verd å forevige. Det ble en minneverdig reise som det er all grunn til å gjenta i Club-sammenheng. Men det får vi komme tilbake til.
Det er mange cognac-hus i Cognac som er en trivelig by ved elven Charante. Den gamle byen er blitt restaurert og innbyr til vandringer til historiske bygninger, monumenter – og cognac-hus.
Det var Frans 1 som satte det i gang
Vi kan ikke foreta en vandring i Cognac uten å avlegge Frans 1 et hastig og tilbakeskuende visitt. Han var fransk konge fra 1515 til 1547 og regjerte i Cognac. Det var under Frans at økonomien fikk et stort oppsving og at brennevinshandelen utviklet seg. Han ble også kjent som renessansekongen. Han lokket flere ledende kunstnere fra Italia til Frankrike, for eksempel Andrea del Sarto og Leonardo da Vinci. Andre var gullsmeden Cellini, kunstnerne Rosso og Primaticcio som alle bidro til de omfattende utsmykninger på de kongelige slott. Frans skapte også en stor italiensk kunstsamling med kunstnere som Michelangelo, Tizian og Rafael som i dag utgjør en sentral del av samlingene i Louvre.
Men nok om Frans. La oss vende tilbake til cognacen og dens opprinnelse før vi besøker de enkelte cognac-hus. For å ta det elementære først. Cognac er et brennevin som er tuftet på fire elementer: Vinstokken, den dobbelte destillasjonen, modningen og blandingen. Mange er ikke klar over det, men cognac består av miks av et stort antall eau de vie som lagres på fat og blir til – ja netopp cognac. De mest eksklusive består av 1200 forskjellige elementer, Men alt det kan du lære mer om i Musee des arts du cognac.
Hos kongen på haugen
For en besøkende er det først og fremst produsentene som interesserer – f. eks. Remy Martin. Noen vil kalle produsenten for ”kongen på haugen”. Etter mitt besøk ble et slikt uttrykk ikke svekket. Vi besøkte de elegante representasjonslokalene, Maison Remy Martin, men det er også mulig å bli med på heldags rundtur til produksjonsstedene. Smaksløkene ble mosjonert med både VSOP og XO, men når det gjelder kongen blant cognacer, Louis XIII, gjaldt bare se og ikke røre. Den inneholder en blanding av 1200 forskjellige eau de vie, hvorav noen er lagret mer enn 100 år. år – og en flaske 70 cl koster på Vinmonopolet 14.000 kroner. Kall det forresten ikke en flaske, men en spesialdesignet krystallkaraffel. Mye mer kunne blitt sagt om denne drikken som for de fleste bare er av teoretisk interesse.
Før vi reiser til neste produsent. Tar vi med oss opplysningen om at Norge er blant verdens største cognac-drikkere, at vi drikker mest i Norden – og pr. strupe langt mer enn Frankrike. I 2007 importerte vi 1.148.000 liter cognac og er totalt blant de 6-7 største konsumentene i verden.
Neste cognac-hus til å åpne dørene på vid gap har vaiende norsk flagg på altanen, og en smilende Hervè Bache-Gabrielsen som tar imot ved døren. Han inviterer generøst inn til noe å spise, som han selv serverer, samt et lite glass (eller to) med gyldenbrun væske. Ved bordet forteller 33 år gamle Hervè beretningen om cognac-huset som han i dag leder. Det ble grunnlagt av oldefaren Thomas som kom til Cognac fra Holmestrand i 1905. Faren til Thomas drev Holmestrands Samlag for Brændevinshandel. I Cognac etablerte han seg sammen med en annen nordmann, Peter Anton Rustad fra Ås. De overtok andelshuset Depuy, Thomas giftet seg inn i et gammelt vinhus - mens kompanjongen omkom i en motorsykkelulykke. Cognac-produksjonen ble etter hvert en suksess.
Fra 3000 til 1 million
Sammen med Braastad er Bache-Gabrielsen (BG) i dag ledende på det norske marked. BG alene selger 1 million flasker, ganske mye mer enn for 10-15 år siden da det samlede salg i Norge var 3000 flasker! Det var medieomtale som fikk omsetningen til å ta av. Totalt selger BG i dag 1,6 millioner flasker,
- Det er tre grunner til at vi gjør det så godt i Norge, sier Hervè, vi har lokale røtter, vi leverer kvalitet til en god pris
– og Norge er et rikt land!
Det forteller Hervè som nylig har overtatt driften etter sin far, Christian som har ledet Bache-Gabrielsen i 40 år. Han viser oss rundt i bedriften, blant annet til ”paradis” der de edleste sortene befinner seg. Vi ser store lagerhaller med fat, og det er ikke hvilke som helst eikefat, men laget av fransk limousin-eik som er den rene krydderhyllen for cognacen. Fra ett fat cognac fordunster det hvert år ut gjennom porene 1 til 3 prosent alkohol – og det gir omgivelsene en himmelsk aroma. Den kalles ”englenes andel”. Fordampingen tilsvarer millioner av flasker hvert år. Ikke rart at det ingen steder i verden er flere engler enn over Cognac. Så er det likevel sant at vi skal få vår lønn i himmelen, sier Hervè som også legger beskjedent til at hans cognac er kåret til verdens beste i anerkjente vintidsskrifter.
Det ble et hyggelig opphold i en, når det gjelder antall ansatte, liten bedrift. Mens Hennesy har 700 ansatte, nøyer Bache Gabrielsen seg med 20 par flittige hender. Og på kontoret befinner seg fremdeles møblene som ble anskaffet ved etableringen i 1905.
Bare for ordens skyld; Bache-Gsbrielsen er ikke alene om å ha norske aner. Vel kjente er produsenter som Jenssen, Bache-Gabrielsen, Larsen, Braastad og Birkedal Hartmann. Mem det er en annen historie.
Selvgjort er velgjort
Tiden er inne til å avslutte besøket i Cognac, og det er Camus som står for epilogen, også dette et stort og anerkjent selskap som gjerne inviterer til sightseeing i store og museumslignende lokaler. Det er vel og bra. Men det beste ved besøket var avgjort avslutningen. Der ble man invitert inn i en stor lagerhall med gamle fat lang vegger og på gulv. Midt i rommet står et langbord. Der er plassert fire glass, en tom bolle, en trakt og et målebeger. Man inviteres så til å smake på innholdet i de fire glassene som er cognac som er lagret fra 10 til 50 år. Man skal så skrive ved resepten på en blanding av de fire kvalitetene. Med målebegeret i hånden, rusler man så bort til fire fat, og tapper cognac i en blanding man selv tror er best Dernest rusler man bort til bollen,
blander drikken, og slår den tilbake på målebeger. Så blir man invitert inn i et siderom. Der står en søt cognac-dame med tom flaske, etikett, forseglingsmaskin og det hele. Og vips! Plutselig har man i hånden en unik flaske cognac fra Camus. På etiketten står det at denne drikken er komponert av Alf G. Andersen etter hans egen resept. Dernest blir flasken lagt forsiktig ned i en representativ liten trekasse, og man får med seg en suvenir som undertegnede aldri har sett maken til. Og bare for ordens skyld, når man er vel hjemme og tar seg råd til å smake på cognacen er det mulig å bestille dens like, for produsenten har resepten, og sender deg gjerne en ny flaske med din egen etikett.
Pris? 100 euro.
En oppsummering om cognac
Cognac er en type druebrennevin som for å kunne kalles Cognac må være produsert i regionen som ligger rundt byen Cognac, må bestå av minst 90 prosent Ugni Blanc-, Folle Blanche- eller Colombard-druer, må være destillert to ganger i kobberpanner med åpen flamme og være lagret minst 2 år på eikefat. I 2006 ble det eksportert 152 millioner flasker konjakk, 7,2 prosent mer enn i 2005
Det finnes 5 891 vingårder som produserer vin for konjakkproduksjon. Ca. 94 prosent av cognacen eksporteres og bare 6 prosent av den selges på det franske markedet.
Tekst og foto: Alf G. Andrsen