Med et engstelig sug i magen tar vi oss ut på den 450 meter smale hengebrua mellom tretoppene 30 meter over jungeljuvet. Det er nesten som å balansere på en smal planke, der vi setter den ene foten foran den andre og holder et godt tak til tauverket om vi skulle miste fotfestet. Vi vandrer med rolige, subbende skritt så ikke brua skal begynne å gynge altfor mye. I så fall kan den kanskje kollapse og sammen med oss rase ned gjennom taket i den grove regnskogen under oss.
Jo, det er litt nifst i begynnelsen, men etter hvert kan vi roe oss ned og fra verdens lengste hengebru i sitt slag nyte utsikten med skravlende apekatter, fargerike nebbfugler og andre av jungelens fantastiske dyreliv som nysgjerrige tilskuere. Vi er i Taman Negara Nasjonalpark, verdens eldste tropiske regnskog.. Det meste av den har stått urørt i 130 millioner år, forteller guiden. Vi kom hit til vår base i Taman Negara Resort via Kuala Lumpur etter en tre timers ferd i en elvebåt fra Kuala Tembelig. Egentlig burde vi valgt et primitivt krypinn, men som flash packers, som mer erfarne ryggsekk-turister velger vi en mer komfortabel hytte.
Jegere med blåserør og giftige piler
Regnskogen byr på så mange eksotiske opplevelser,fra mer rolige aktiviteter til utfordrende jungelturer, alt etter hva man takler varmen og det ukjente terrenget. Urfolket er sky og holder seg unna turiststiene. De lever av jungelens planter og dyr. Med sine blåserør og giftpiler plukker de fremdeles ned sine byttedyr fra trærne. Allerede første kvelden tar vi stien fatt. Med hodelykter er vi straks som oppslukt av jungelnatta. Selv om stiene er lette å følge, ville vi aldri ha våget å dra ut i dette bekkmørket uten vår lokalkjente guide. Fra sprekker i kjempetrærne rundt oss følges vi av skumle, selvlysende øye. Med tusenvis av fugler og dyr der ute i nattemørket, innrømmer jeg at dette er noe av det mest vågale jeg har vært med på. Jeg føler å ha null kontroll i et område der ville elefanter, tigre, bjørn og villsvin føler seg trygge for mennesker. Og hva med de dødsens giftige slangene som henger i trærne eller slynger seg ubemerket i vegetasjonen langs stien?
Vi skulle bevege oss mest mulig lydløst for å overraske og se flest mulige av våre nattaktive dyr, fugler og insekter, men Anna Marie ga blaffen i guidens anmodninger. Hun trampet i vei for å skremme vekk alle usynlige slanger rundt seg. Men til ingen nytte. Som jungelfolk er det bare å nyte en nattkonsert som overgår alt vi har opplevd. Sangen og musikken fra et mangfold av dyr, fugler og insekter, med sikadenes ustoppelig spill, overgår det meste av all menneskeskapt sang og musikk. Ikke så merkelig. Etter å ha kravlet rundt i skogen som larver i 17 år, må de ha lov å spille for fullt i de tre ukene de har igjen å leve som fullt utviklede insekter!
Fra Sungai Tembeling drar i elvekano oppover den smale sideelva Sungai Tahan. Vi snor oss gjennom den tette regnskogen som henger utover de mange loner, fosser og stryk, mens kaskader av fugler og dyr fortsetter konserten. Vår kanoferd ender ii badekulpen Lata Berkoh under et forfriskende fossestryk. Den ligger idyllisk til i den frodige skogen og er ikke store greiene. Men på sitt dypeste er den seks meter og fin og plaske i når svetten siler i den våtvarme skogen. Guiden vår, Mohd Kadri, forteller oss at flere malayer likevel har druknet her. Den siste var faktisk en turguide fra Kuala Lumpur som ingen erfaring hadde fra livet i jungelen. De andre var kinesere som ikke kunne svømme. De hadde sett hvor lettvint turister kunne bevege seg omkring i badekulpen, og hadde kastet seg uti i den tro at det bare var å veive med armer og bein for å holde seg flytende. Men der tok de grundig feil, sier guiden, som flere ganger har reddet malayiske turister fra drukningsulykker i denne vesle jungelelva.
Singapore Sling
Vi kunne ikke finne et bedre tidspunkt å rømme sørover. Med minus 26 ved avreisen på Gardermoen 6.januar, gledet vi oss til to måneders opplevelser i eksotiske regnskoger og paradisøyer med frodige palmekledde hvite strender og en iskald sundowner av den lokale drinken når sola slukes av havet og etterlater seg en papya-rød horisont.
I Singapore ble vi møtt av 32 varmegrader. Byen er ikke stort større en Hitra, men her bor like mange mennesker som i hele Norge. Til tross for et fargerikt fellesskap med kinesere i stort fletall, med malayere og indere og andre etniske grupper, virker Singepore mer som en europeisk storby. På Hotel Ibis Singapore on Bencoolen var det kort vei til den berømte shopping - bulevarden Orchard road, men som mange nordmenn gjør, foretrakk også vi shopping-senteret Mustafa med sitt virvar av varer fra all verdens kanter til langt rimeligere priser. Selvsagt må vi innom det verdenskjente Raffles Hotel. For en gammel journalist er det noe helt spesielt å sitte der i den samme baren som forfatterne Somerset Maugham, Noel Coward og Rudyard Kipling og nyte den klassiske drinken Singapore Sling.
Først på vår videre reise i Malaysia og Thailand føler vi å ha kommet ”hjem ” til det som fasinerer oss ved det kaotisk spennende Asia. Som pensjonerte back packers koser vi oss ved syntet av skraglete busser og gamle biler, utspjåkete sykkeldrosjer, av berting og bråk i et evindelig mylder av fargerike mennesker.
Malakka
De historiske perlene i Malakka er nylig ført opp på listen over verdens kulturarv. Vi velger det private hjemmet Baba Nyonya Heritage, et tradisjonelt peranakan-byhus i 1800 tall stil i kinesisk barokk, med et interiør av kinesisk, viktoriansk og nederlandsk 1800 tallstil. Ingen bor i huset i dag, men det eies av den samme familien som i sin tid bygget det. Peranakan er betegnelsen på de første kineserne som kom til Malakka-stredet. Babas (mennene) og Nyonyas (kvinnene) kalles etterkommerne til disse kineserne som giftet seg med lokale kvinner. Verdt et besøk var også en kopi av sultanens palass slik det så ut i 1460, og ikke minst Malaysias eldste kinesiske tempel, Tokong Cheng Hoon Tempel fra 1646.
Ble Jim Thompson drept av en tiger i Cameron Highlands?
Cameron Highlands – navnet oser av britisk koloniherredømme og duften av afternoon tea. Det var den britiske landmåleren William Cameron som på en kartleggingsekspedisjon kom over dette grønne platået i 1885. Atter en gang får vi høre om silkehandleren Jim Thompson som bygget opp et stort silkekonsern i Bangkok, der hans typiske taihus er en stor attraksjon i dag. På 1960-tallet slo han seg ned i det grønne og kjølige Cameron Highlands, som kan minne mye om det skotske høyland. 61 år gammel forsvant han sporløst etter en spasertur den området 26. mars 1967. Ryktene er mange. Han kan ha gått seg vill i jungelen, som egent for OSS, forløperen til til CIA, kan han a blitt kidnappet eller drept, eller han kan ha blitt tatt av en tiger eller tatt livet av seg selv. Mysteriet omkring Jim Thompson er en av årsakene til at Cameron Highlands har fremdeles en gåtefull klang og en sterk tiltrekningskraft på ryggsekkfolket.
Vi bodde på et herlig hotell oppe i høyden over landsbyen Brinchang i ca 1600 m.o.h.med navnet Strawberry Park Resort, midt blant de enorme teplantasjer, de veldige jordbær- og grønsakåkrene og drivhusene med de berømte rosehavene og andre vekster. Myndighetene er imidlertid bekymret av den etter hvert ukontrollerte nydyrkingen. Store deler av området er i ferd med å forvitre og må restaureres. All jordbruksproduksjonen går til de store byene og man glemmer lett lokalmiljøet. Siden vi bodde på Strawberry Resort, var vi veldig skuffet over at jordbærsyltetøyet til frokost kom fra Australia. Takk og pris at vi hjemme i Norge foretrekker stadig mer av mat som produseres i nærmiljøet!
Det er mindre nedbør på vestekysten
Etter det kjølige oppholdet på Cameron Highlands, err det på tide å komme seg ut til kysten igjen. Vi velger Pangkor Island fordi dette er et av de mest populære feriestedene for malayere, bare vel tre timers kjøretur fra Kuala Lumpur. Vi har vært å østkysten før, derfor valgte vi vestsiden denne gangen, også fordi det her er mindre nedbør på denne tiden året.
Pangkor Island Beach Resort er veldig bra, med flere restauranter, svømmebasseng og masse aktiviteter. I tillegg en deilig have og en lang flott sandstrand. Den andre natten regnet det i bøtter og spann, med påfølgende lyn og torden. Dette medførte til at vannet ble veldig grumsete, og vi ble helt grønne på kroppen etter en svømmetur i havet. Men det var jo bare å dusje og komme seg ut igjen. Det var mye jellyfish. Ufarlig, men litt ubehagelig. Den stikker og det klør litt etterpå.
Georgstown
Med egen bil og sjøfør fortsetter vi reisen til Penang , øya som ble knyttet til fastlandet i 1985 med en 13,5 km lang bro. Akkurat nå driver de på med å bygge enda en bro, som visstnok blir verdens lengste og skal stå ferdig i løpet av 2012. Vi velger å bo i den gamle kolonibyen Georgstown, siden vi visste at Penang ikke lenger er det stedet man skal ha badeferie. Øya Penang ble tidligere kalt for Orientens perle og var den første britiske kolonien i Malaysia, fra 1786 og frem til 1957.Georgetown er den største byen på øya, med ca 500 000 innbyggere. Den regnes som en av Asias mest fargerike og stemningsfulle byer uten store og moderen shoppingsenter av betong og glass, men lave trehus. I sentrum av byen finnes fremdeles kvarterer der det virker som at byen fortsatt står stille. Mange varer blir fremdeles trukket på trekkvogner av gamle kinesere og det kryr av sykkelrichshawere. Vi valgte å besøke et rikt kinesisk privathjem som nå var et museum: Pinang Perankan Mansion. Et utrolig vakkert hjem, med rike utsmykninger, som utskåret kinesiske trepanel, smijernarbeid, flotte tre- og marmorgulv og et utvalg av ,vakkert engelsk og kinesisk porselen, Faktisk var det syv forskjellige kinesiske serviser, - et sett til hver dag. De tidligere eierne hadde alle to koner, en hjemme i Kina og en i Malaysia. Begge to hadde meget høy status, og mange barn. Men de fikk ikke lov til å bevege seg utenfor hjemmet og eiendommen, så tiden deres ble brukt til å sy og brodere de vakreste duker, gardiner, veggtepper, kjoler og barnetøy og andre tekstiler, noe v i fikk se flere eksempler på.
Vi besøkte også Khoo Kongsi, en av byens vakreste og mest imponerende bygninger fra 1894. Det tok familien ca 8 år å fullføre byggverket. Kongsi er et såkalt klanhus,- en bygning som delvis er tempel og delvis møtesal for kinesere fra samme klan eller med samme etternavn. Denne bygningen var så prangende at man fryktet at selveste keiseren av Kina ville bli fornærmet over en slik praktutfoldelse.
Malaysias mest populære reisemål
Med sine hvite finkornete strender, betagende solnedganger og fantastiske strandhoteller betegnet Langkawi Island betegnes som Malaysias mest populære turistmål. Her er alt tollfritt. En pils koster en krone og seksti øre hvis du kjøper den i super’n inne i byen. Vi bodde på den nest beste stranda , Pantai Cenang, men vi ble mye forstyrret av bitende jellyfish og masse vannsport-aktiviteter på svømmeturene våre. Den beste stranda, Panjung , på nordsiden av øya, er et drømmested for den som ønsker en rolig ferie uten rasende vannscootere og eksoslukt. Men for to rastløse ryggsekkturister kan det også bli litt ensomt der etter hvert……….