Hvis det er noen av våre medlemmer som undrer seg over om de gikk glipp av noe ved ikke å være en del av årets fest med damer, kan denne observatør bekrefte at det gjorde de! Årets ”grand galla” fant sted en snørik lørdagskveld i februar, nærmere bestemt den 28. Vår Club er tuftet på tradisjoner, og en innbitt vilje til å holde på det beste av fortiden. Derfor ble kvelden både hyggelig og stilfull – helt fra velkomstdrinken ble skjenket til festkveldens pianist, Angell, lot de siste strofer regne ut over dansegulvet en eller annen gang etter midnatt. Spør meg ikke når.
Topp på begge sider av veggen
På den ene siden av veggen som skiller mellom festlokale og kjøkken, var det Gorm som hadde ansvaret. På den andre siden regjerte Tore med fast hånd. Resultatet ble fremragende, både langs langbordet og på kjøkkenet. Etter å ha trukket fra noen som ble akutt syke i denne istiden, var vi drøye 20 medlemmer med godt følge rundt langbordet.
Gorm ønsket velkommen til fest, og fortalte at i dag skal det bli en laksekreasjon som forrett, og reinsdyr stekt med nennsom hånd til hovedrett. For å gjøre måltidet helnorsk, ble det avrundet med multer og krem – altså ikke multekrem men begge ingrediensene servert adskilt.
Jeg vet ikke om Tore på kjøkkenet hadde tatt hensyn til denne observatørs smak, men kjøttet fra dyret mot nord var akkurat passe rødt – og deilig.
Feminint takk
Det ble et langt måltid, praten satt løst og historiene florerte – både fra mann til kvinne og fra de som grep mikrofonen for å dele dem med alle oss andre.
En fest blir aldri bedre enn det deltakerne gjør den til – og som vanlig gjorde de det som skal til, og vel så det. Før vi visste ordet av det, introduserte Gorm aftenens takk-for maten-taler. For en gangs skyld i disse lokaler, var det den feminine siden som takket for maten. Det var Jorunn Bjerke Paulsen som tok utfordringen på strak arm og sa det vi alle følte – det var innmari god mat.
Siden gikk det slag i slag. Noen trakk ned til det runde bord, andre våget seg ut på dansegulvet der det etter hvert ble ganske folksomt, og atter andre snek seg inn i biblioteket for å ta seg en røyk og/eller følge med Marit Bjørgens innspurt på tre-mila.
Dermed er det bare å konstatere at Bjørgens løp sto til sølv mens årsfesten sto til gull. Kan vi ønske oss mer?