Søk

Ut i det blå: Midt i blinken. Velkommen til gårds


Ingen av deltakerne til årets Ut i det blå hadde fulgt Reisekomitèens anbefaling om å ta med pass og matpakke. Og det var kanskje like bra siden det ikke ble bruk for noen av delene. Det var mange ukvalifiserte gjetninger da vi forlot Cluben med buss litt over klokken tre. Ikke èn av dem var i nærheten av målet. Mange falt i dype tanker da vi kom frem til Raknehaugen på Ljøgodt i Ullensaker. Den gamle gravhaugen lå der i all ensomhet, benkelig langt fra mat og drikke. Hva i huleste var det Reisekomitèen hadde funnet på nå? Men den fremmøtte guiden, Mads Ljøgodt fra Ullernsaker historielag, dempet uroen med å fortelle at dette måtte oppfattes som bare en stopp på veien videre. Da lysnet sinnene og vi åpnet oss for det Ljøgodt hadde å fortelle.

Haugen ligger idyllisk til rett ved et eventyraktig tjern som kunne ha vært åsted for Andrè Bjerkes bok og film, De dødes tjern, for mange år tilbake. Haugen er stor, svært stor, og går for å være en av Nord-Europas største gravhauger.

Mystiske kong Rakne

Vår taleføre guide hadde mangt å si om Raknehaugen, selv om dens historie er innhyllet i mystikk og ubesvarte spørsmål, Det er ikke mye vi vet om dens fortid, men den skal være bygget over kong Rakne som, ifølge sagnet, skal være begravd mellom to hester, og over haugen skal det være stablet flere lag med tømmerstokker. Her måtte my tømmer til. I sagnet meter det at det gikk med 1000 da tømmerskog. Kong Rakne kan ikke identifiseres med noen historisk kjent skikkelse, men det finnes flere lokale fortellinger og tradisjoner knyttet til Raknehaugen. Spor av disse tradisjonene er først nedfelt i skrift på 1700-tallet men er trolig langt eldre og fremdeles levende den dag i dag.

Haugen er forsøkt gravet ut flere ganger, første gang var i 1866 da en ung jusstudent med det, for oss velkjente navnet Anders Lorange (!), forsøkte seg. Han prøvde å grave en tunnel i den 19 meter høye haugen, men måtte gi opp på grunn av rasfare.

Han fant tømmer, kom til bunns i haugen – men for øvrig var han like klok. Senere ble det gjort flere forsøk p å avdekke gravens eventuelle hemmeligheter, men det var lite å finne, bortsett fra at tømmerstokkene antakelig skriver seg fra midt på år 500 e. Kr. Det øverste laget av tømmer inneholdt alene 25.000 stokker! Ikke rart Raknehaugen, ved siden av å være Norges største enkeltstående monument fra forhistorien, også har en dominerende plass innenfor norsk arkeologisk historie.

Puben på gården

Da Raknehaugen ble fortid i Ut i det blå, kjørte bussen oss noen kilometer til vi kom til en gård og en gårdsplass. Gården heter Flinrum, den er 250 år gammel, og rundt ligger 600 mål skog og dyrket mark. Greit nok, men denne dagen var verten som tok imot oss på gårdsplassen viktigste innslag – Thor Haraldsen. Han ønsket så aldeles hjertelig velkommen til gården han kjøpte for halvannet år siden, og som skulle være rammen rundt årets utflukt i det grønne. Hovedbygningen var under restaurasjon, og dermed utilgjengelig for oss. Atskillig mer bekvemt var det i låven.

Helt avgjørende for dette innslaget i besøket var en nyinnredet pub (!) med alle rettigheter for gode venner. Her var fire langbord, eget kjøkken, et større oppholdsrom, og ikke minst en ølkran som denne ettermiddagen og kvelden fungerte som en Sareptas krukke. Men før vi kom så langt, var det rigget til for voksenleker på tunet. Kniv- og pilkast samt bueskyting, ikke på løpende villsvin, men mot en håndfast blink med bilde av en smilende Thor på innertieren. Det ble skutt og bommet, bommet og skutt og skutt og bommet til hele konkurransen var over og vinnerteamet var kåret. Så var det tid for Tores kjempereker, hvitvin og vide strømmer og øl fra kranen. Klart det blir mye moro av det! Verbale Hallvard Austlid krydret kvelden med en god historie – og takk for det.

Det ble fremvist svært forskjellige skyteteknikker ... Fra sylskarp konsentrasjon som vitnet om tidligere bedrifter - til noe mer famlende skyting, hvor ikke pilen alltid kom helt fram til målskiven. Men spennende og underholdende var det!

Thors bidrag til årets Ut i det blå var like omfattende som det var generøst. Kanskje var vi en prøveklut for fremtidige ”innslag” i gårdsdriften, besøk av venner og venners venner i tiltalende omgivelser, det hele rammet inn av gårdsdrift og innsmigrende natur. Jo, Thor skal faktisk drive gården fra neste år, all den tid det er bo – og driveplikt på gården. Hva fremtiden vil bringe? Flinrum skal første og fremst være Thors frihetstempel i en tilværelse der ikke alt skal være A4. Takk for invitasjonen og gjestfriheten, Thor.

ekst: Alf G. Andersen - Foto: Alf G. Andersen / Gorm Lund / Thor Haraldsen / Alan Billyeald

Vil du se flere bilder fra utflukten? Alan Billyeald har laget en nydelig presentasjon: Klikk her: http://vimeo.com/25568190

#1Public

7 visninger

©Travellers` Club, Oslo, Norway    ts@travellersclub.no      Proudly made by www.hattemannen.no