Søk

Deilige førsommerdager i Bretagne


Havnebyen La Rochelle i Bretagne er ikke blant de mest kjente reisemålene for folk flest som foretrekker Provence eller Paris når Frankrike skal besøkes. Det er både synd og skam – og kan underskrives av en gruppe av våre reiseglade medlemmer. Sammen dro vi til byen i Cognac-distriktet, de fleste for å utforske ukjent land. Det var 18 av oss, de fleste med feminint følge. Alle fikk vi være med på et minnerikt opphold fra 13. til 16. mai. Eneste nedtur var fremmøtetid på Rygge flyplass. Klokken 5.40, verken mer eller mindre. Men ikke noe er så galt at det ikke er godt for noe. Allerede ved 10-tiden var vi på plass på hotellet St. Niclas i hjertet av den tiltalende byen. Dermed fikk vi godt betalt for mangel på søvn. Vi fikk en hel dag med strålende vær til rådighet, og den benyttet vi til å gjøre oss bedre kjent med byen som utstråler skjønnhet og sjarm – og samtidig kan vise til en imponerende fortid.

Historisk mark

Hotellet ligger rett ved havnen. Der kan vi se tårnene fra middelalderen, en smekkfull småbåthavn, og ikke minst, der ligger små og store restauranter på rekke og rad, nærmest ved vannkanten. Ved første besøk, passer det med et glass kald hvitvin, og man kan kjæle med stedets historie som er mer enn 1000 år gammel.

I tidligere tider ble stedet kaldt ”den opprørske byen”. Det var fordi innbyggerne allerede i 1199 hadde den frekkhet å innføre lokaldemokrati. Den første borgermesteren ble valgt det året, og mens resten av Frankrike var katolsk, var folk i La Rochelle protestanter.

Innseilingen til La Rochelle

Opp gjennorm årene tjente folk gode penger på skipshandel med salt og vin. Allerede fra 1300-tallet, opparbeidet byen gode forbindelser til England, Flandern og de baltiske stater.Fra 1540 ble byen kalt for Atlanterhavets Genève, byen var selvstendig og veldrevet. Dette ble for meget for kardinal Richelieu som i mer enn 18 år var Frankrikes reelle makthaver. I 1627-28 lot han byen beleire, beseire – og fratok den alle privilegier. 15.000 av byens 20.000 innbyggere sultet i hjel. I århundrene som fulgte, slo byen seg igjen opp på handel, og la alt det rette for de fagre kunster og de intellektuelle. Under den andre verdenskrig ble havnen brukt som tyskerne hovedbase for u-båter og La Rochelle var det siste prefektur til å bli befridd i 1945. Og for å forankre byen til vår egen medieverden, kan nevnes at borgen i TV-serien Fangene på fortet ligger i La Rochelle. Her spiste vi sjømat i Restaurant Andrè i La Rochelle

Gyldne dråper i Cognac

Ikke rart vi koste oss med denne blandingen av skjønnhet og historikk, krydret med alle de små og store spisestedene. Om kvelden samlet vi oss til stor sjømataften hos André.

Lørdag setter vi oss på bussen til Cognac og de gyldne dråpene som bussen kjører oss til. I Cognac blir vi tatt så aldeles hjertelig i mot av selveste Christian Bache-Gabrielsen, barnebarn til gründeren Thomas BG som i 1903 forlot Holmestrand og spritforretningen der for å søke lykken i Cognac. Besøket blir av flere årsaker en opplevelse. Lokalitetene er en av grunne til det. BGs lokaler er som hentet fra en historisk beretning fra slutten 1800-tallet.

Mats ser med forventning på fatet med sjømat som dominerer bordet

Kontorets innredning oser av ærefrykt for det forgangne, og i rommet, der Christian BG tar imot oss, er flaskene på det lange bordet en heftig og utadvendt dekorasjon. Og bare for å fastslå med en gang: Innholdet smaker godt, og det er stadig flere nordmenn klar over. Norge er produsentens største marked, og i så måte har den tradisjonsrike familiebedriften opplevet en formidabel suksess. I 1995 ble det på Vinmonopolet solgt 3000 flaske pr. år, og det var så lite at den norske monopolisten var i ferd med å stryke BG på leverandørlisten. Men så begynte saker og ting å skje. Parallelt med utvikling av nye produkter, begynte norske journalister å interessere seg for BG. I løpet av kort tid økte salget som i dag er på formidable en million flasker vellagret cognac pr. år – bare i Norge!

Finn, Grethe, Truls, Hallbjørn og Thorgeir har falt i dype tanker mens de smaker. I bakgrunnen vår utmerkede guide, Gisela.

For dem som er spesielt interessert, kan nevnes at BG bare bruker druer fra de viktigste områdene i Cognac, og det er Grand Champagne, Petite Champagne, Bordiers og Fine Bois. Når druene er foredlet til brennevin, lagres de i fat av fransk limousin-eik, og bedre fat får du ikke. Der ligger den i årevis og gjør seg lekker mens den trekker til seg den gyldne farven fra eiken samtidig som den kitter seg med et par prosent alkohol pr. år. Væsken som opprinnelig holdt 70-80 prosent reduseres til ca. 40 prosent alkohol, og a er den ferdig modnet og tappet på flasker. Og bare for ordens skyld; når den først er tappet er situasjonen statisk. Cognacen er der den er kommet, og forandrer seg ikke. Vi gledet oss over flere smaker, blant annet den eksklusive Serenitè som er så velsmakende at flere av oss kjøpte med en flaske. Besøket ble avsluttet med en vandring ned til rikdommene på fat i kjelleren. Der fant vi cognac helt tilbake til midten av 1800-tallet. Siden ble et lunsj på en restaurant utenfor Cognac, og der bidro Christian Bache-Gabrielsen med både fordrink – og cognac til kaffen. Veien tilbake til La Rochelle gikk via en idylliske byen Rochefort (som ikke har noe med osten å gjøre).

Vakre Ile de Rè

Siste dagen ble benyttet til en rundtur å den idylliske øya Ile de Rè som har broforbindelse med La Rochelle. Det ble en rundtur til idylliske små byer der vi vandret rundt og koste oss med særegen natur og bebyggelse. Dagen ble fylt opp med en jevn strøm av inntrykk fra et landskap og omgivelser som var fremmed for de aller fleste av oss. Flere falt i dype tanker. Hit vil vi tilbake, spesielt fordi det er direkte flyforbindelse, fordi byen La Rochelle er så aldeles innsmigrende – og fordi det lille hotellet Saint Nicolas er et smykke der det ligger rett ved havnen og med gåavstand til det meste,

Det var en fornøyd gruppe som mandag morgen satte seg på flyet til Rygge.

Broen over til Ile de Re

#1Public

2 visninger

©Travellers` Club, Oslo, Norway    ts@travellersclub.no      Proudly made by www.hattemannen.no