Et fyrverkeri av et kvinnfolk, med et utall reiser og opplevelser i bagasjen. Hun var blant annet første norske kvinne på toppen av Mount Everest og hun har besteget "The seven summits", for å nevne noe, men som foredragsholder på vårt fellesmøte med Women Travellers’ Club snakket hun om "Sakteruta" (altså det motsatte av Hurtigruta). Om sine observasjoner, tanker og opplevelser i kajakk langs norskekysten mot grensen til Russland.
Og en stor aften ble det. Drøyt 20 kvinnfolk og 20 karer fylte langbordet. Det var stinn brakke og svært god stemning.
Trampsjefen ønsket velkommen, gamlekonservatoren fortalte litt om Clubens historie og samlinger, den kvinnelige Trampsjefen sa noen gode ord – og så slapp Randi løs…
Og Randi trollbant oss i en liten time (men kunne godt ha fortsatt lenger) og hun hadde en måte å filosofere over sine reiser på som mange av oss kan lære noe av.
Både det å padle i drittvær langs Nord-Norges kyster og å klatre verdens høyeste fjell kan jo være farlig, og mange har møtt sin skjebne fordi de presses til å ta forhastede avgjørelser.
For å overvinne frykten hadde Randi laget seg følgende filosofi: ”Det tar den tida det tar..” og så hadde hun satt seg to mål med turen: ”Jeg vil komme hel, og helt, hjem” og: ”Jeg vil gjøre hver dag til en fordømt god dag!” Dette resulterte i en tur hvor hun logget ”800 gyldne øyeblikk.”
Da Randi var ferdig, og vi hadde fått igjen pusten, imponerte Tore med saftige og smakfulle, helstekte andebryst. Som sagt: det ble en stor aften.
De som lot være å melde seg på dette fellesmøtet gikk virkelig glipp av noe. Først ved middnatt gikk de siste hjem.