Det var en fargerik opplevelse å ha Mona Levin på besøk. Denne oppegående og ungdommelige 73-åringen holdt gutta i ånde med sitt foredrag om "norsk jødisk hverdagsliv i 160 år". Mona er en svært allsidig dame. Hun har blant annet jobbet som journalist, forfatter, skuespiller, redaktør, musikk- og teaterkritiker, programansvarlig for operaen og i en årrekke vært en sentral person i Aftenpostens kulturredaksjon. Hun er datter av den ikke ukjente pianisten og komponisten Robert Levin. Levin-familien har jødisk opphav og det var med dette som bakgrunn hun hadde valgt kveldens tema.
"Det finnes mange underlige og seiglivede myter rundt oss jøder. La meg bare avkrefte en av dem med èn gang: Vi drikker ikke blod av kristne barn i påsken..!" Slik åpnet Mona sitt foredrag, og i samme kjappe, humoristiske og profesjonelle stil gløttet hun litt på døren til jødenes liv og levnet i Norge siden de første jødiske flyktningene kom til landet på midten av 1800-tallet.
Hun belyste dette merkelige fenomenet antisemittisme, det at "folk" i alle år, og nesten alle steder, har hatt en ubegrunnet skrekk og redsel mot jøder – så kraftig at de er blitt forfulgt nær sagt overalt. Underlige og usanne myter og rykter har oppstått og rotfestet seg i folk, slik som i eksempelet ovenfor. Man laget særregler for jøder og mange steder var de aldeles rettsløse. Hun nevnte et annet eksempel fra Russland, hvor vanlig militærtjeneste var tre år, men for jøder var den 25 år! Pussig er det også at da Norge skrev sin grunnlov i 1814 var det ingen jøder i Norge. Allikevel fikk de sin plass i grunnloven, med setningen; "... Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget". Men de var i godt selskap. Jesuitter og munkeordner "... maae ikke taales... sto det også i §2.
En annen pussig ting er at om man er jøde, og uansett hvor i verden man kommer fra, så blir de holdt ansvarlig for Iraelsk politikk. Som om de to tingene har noe med hverandre å gjøre. Det blir jo like tullete som å holde Arve Tellefsen musikalsk ansvarlig for "rai, rai"-sangene til DDE og all trøndersk hjemmbrent-produksjon - bare fordi han er trønder...
Monas familie kom til Norge på slutten av 1870-tallet. Hennes mors familie ble "headhuntet" til tobakksindustrien i Oslo. Fattige, men arbeidsomme, integrerte de seg i det norske samfunnet og ble nordmenn så gode som noen. Krigsårene gjorde store innhugg i vår lille jødiske del av befolkningen og av de godt og vel 700 som ble sendt til Tyskland kom bare 34 tilbake...
Det var et lavmelt fyrverkeri av et foredrag som både rørte og opplyste oss alle, og med sin sjarmerende fremtoning holdt Mona oss i ånde tett innpå en lærerik time.
Etter en solid dose kalvestek, og da kaffen var satt på bordet, haglet spørsmålene. Det var stor enighet om at dette foredraget var noe helt spesielt...
Vår nylig avgåtte visetrampsjef, Gorm, ledet spørsmålsrunden og takket for seg som foredragsansvarlig de siste seks år. Litt over 100 foredragsholdere har han lokket til Cluben i denne tiden, og det var en flott avslutning på en lang og spennende rekke med kåsører.
Tekst og foto: Gorm G. Lund