Vårt medlem, Oddbjørn Monsen, hadde vært på en snarvisitt på en liten vulkanøy langt pokker i voll ut i Atlanterhavet, og vi fikk være med på turen i form av foredrag og bilder. Oddbjørn fortalte: ”Velkommen til verdens mest utilgjengelige bebodde øy. For 75 år siden fikk Tristan da Cunha besøk av en norsk ekspedisjon som fortsatt preger den merkverdige øya i Sør-Atlanteren. Jeg selv besøkte øya i 2012 med lastebåten "Baltic Trader". Den planlagte seilasen på syv døgn, fra Cape Town til Tristan da Cunha, ble til 10 på grunn av en storm.
Tristan da Cunhas er beliggende 37,04 grader syd, 12,16 grader vest, ca. 400 kilometer øst for den midtatlantiske ryggen. "Hovedstaden", Edinburgh of the Seven Seas, er til daglig omtalt som The Settlement. Hele Tristans befolkning bor i The Settlement, beliggende på en stor slette, ved foten vulkankjeglen. Det første vulkanutbruddet skjedde 3500 meter under havoverflaten for ca 2,75 millioner år siden. Siden den gang har tusenvis av lag med aske og lava bygget seg opp, under stadige vulkanutbrudd. For en million år siden ble dagens Tristan da Cunha en øy. Cape Town i Syd-Afrika er nærmeste sted på fastlandet, 2800 km unna. 264 britiske statsborgere klorer seg fast her ute, på den 98 kvadrakilometer store øya. Ingen bor lengre fra nærmeste nabo enn tristanittene. Ingen mer avsidesliggene. Øya har ni regelmessige båtanløp i året.
- I desember 1937 fikk øya besøk av en norsk ekspedisjon.
De 13 ekspedisjonsmedlemmene som kom til Tristan besto av 11 nordmenn pluss en engelskmann og en sørafrikaner. Ideen til den eiendommelige ekspedisjonen ble unnfanget våren 1933. Da kom en pakke til Universitetets Botaniske Museum i Oslo. Innholdet var planter fra Gough Island, beliggende ca 400 km syd for Tristan da Cunha. Avsenderen var hvalfangstreder eventyrer Lars Christensen fra Vestfold. Med livet som innsats hadde han gått i land på Gough island for å få tak i plantene, i alt 22 forskjellige sorter.Tre av dem var ikke funnet noe annet sted i verden. Dette tente en gruppe unge, eventyrlystne vitenskapsfolk. Men det var en annen øy som gjorde det svært fristende å utstyre en ekspedisjon og dra avgårde til det sydlige Atlanterhavet. Nemlig naboøya, Tristan da Cunha, som ble oppdaget av den portugisiske admiral Tristao da Cunha i 1506.
- Nordmennene isolerte seg ikke. De fikk god kontakt og ble populære på Tristan.
Ekspedisjonen gjorde viktige oppdagelser, noe som vi har nytte av den dag i dag. Engelskmannen Crawfords kartlegging av Tristan var meget nøyaktig. Under en senere oppmåling ble nesten ingenting justert.
På den ubebodde nabøya Nightingale ble gulltopppingviner og en trost som ikke viste frykt for mennesker inngående studert av Hagen. Etter 14 dager på Nightigale sto en annen ubebodd naboøy for tur, Inaccessible Island. - Her bor jordens merkeligste fugl, "Atlantisia rogersi" berettet Erling Christophersen. Fuglene finnes kun på Inaccessible. De er ikke flyvedyktig, på størrelse med små høns, og legger to egg i det høye tussockgresset. Også vandrealbatrossen, med verdens største vingespenn, opptil 3,5 meter, ruger på Inaccessible.
I dag har tristanittene tilgang til nesten alt som finnes i et moderne hjem. Det rike hummerfisket har skaffet øyboerne gode inntekter. To engelske fjernsynskanaler tas inn via satellitt. Flatskjermer har inntatt hjemmene. Internett og subsidierte telefonsamtaler til England er andre goder. Land Rovere er et vanlig syn. Ungdommen kjører rundt på motorsykler.
- Hummerfiske står for 80 prosent av Tristans inntekter.
170 tonn hummer fanges årlig i Tristans territorialfarvann. Det sørafrikanske selskapet Ovenstone sitter på rettighetene til hummerfisket. Øyas lokale myndigheter, med en "Chief Islander" i spissen holder sine møter i administrasjonsbygningen, hvor administrator Burns, oppnevnt av guvernøren på St. Helena er de britiske myndigheters representant på Tristan da Cunha. Tristan da Cunha har egne lover, budsjetter, er langt på vei selvforsynt og finansielt uavhengig av Storbritannia. Her er sykehus og skole med 30 elever.
Den 29. mars 1938 dukket "Thorshammer" opp i horisonten. Alt var klappet og klart til avreise. Ekspedisjonen resulterte i en rekke publikasjoner om botanikk, zoologi,
geografi, sosiologi, antropologi samt helse og tannhelse. Erling Christophersen skrev boken “Tristan da Cunha - Den ensomme øy”. Peter A Munch, som nok en gang besøkte Tristan etter det store vulkanutbruddet i 1961, utga boken “Crises in Utopia”. Allan Crawford reiste flere ganger tilbake til Tristan og bodde der mange år av gangen.”
Vil du lese mer om dette? Lørdag 2. mars kommer det en syv-siders reportasje i Magasinet til Dagens Næringsliv - som Oddbjørn står bak!