top of page

horvald Stoltenberg - om sine erfaringer på Balkan


En regntung oktoberkveld var den gamle utenriksministeren innom for å prate litt om Jugoslavia. Et urolig område av Europa som han har jobbet mye i, og med, i sin politiske karriere. Han fortalte lett og ledig, med glimt i øyet, og holdt forsamlingen i ånde med historier om hvordan det oppsto et nært forhold mellom våre to land allerede i krigens dager, da nordmenn smuglet mat og hjelp til "Serberleirene" som tyskerne hadde etablert i Nord-Norge.

Selv kom han dit første gang i 1961 og jobbet ved ambassaden. Vi fikk høre flere gøyale anekdoter, om for eksempel da vår statsminister Einar Gerhardsen med familie kom på campingtur, noe som var helt ukjent for Jugoslavere – og i alle fall for statsministre! De to landene forsøkte å bygge opp gjensidig handel, men begge var like dårlige businessfolk. Det eneste som var vellykket var bygging av norske tankskip.

Han hadde stor respekt for Tito og måten han klarte å styre denne uregjerlige regionen. Denne kommunistiske partisanen som tok avstand fra Stalin og faktisk hadde sitt folks interesser for øyet. Det var ikke mange kommuniststater som på den tid tillot sine innbyggere å kritisere partiet. "Først vil jeg sørge for at folk får seg kjøleskap. Dernest skal de få TV. Da tenker jeg de slutter å klage" – uttalte Tito.

Da Balkankrigen brøt ut i 1991 hadde det vært uro i nesten 10 år, og Stoltenberg hadde forsøkt å forhindre krig. Men det var nok egentlig ikke en religionskrig, eller en etnisk krig – sa han. Det var en krig mellom fem jarler, som alle ønsket å bli en ny Tito.

Vi fikk høre om hvordan de forskjellige krigsherrene faktisk samarbeidet, på tvers av religion og etnisitet, noe han selv direkte erfarte da han var der nede som fredsmekler. Det virket ikke som partene var interessert i fred – bare i å ikke sitte igjen med "svarteper."

Det ble et veldig hyggelig foredrag, selv om det var litt kjedelig at han ikke kunne bli til middag. Hyggelig var det også at ingen av spørsmålene etterpå dreiet seg om hans sønn "statsministeren"...

Av: Gorm G. Lund Foto: Oddbjørn Monsen

 
 
 
bottom of page