Høstsesongens første foredrag, etter at vi har fått Oddbjørn Monsen som foredragsansvarlig, var reiselivseksperten Rolf Forsdahl. Han visste nok at han var i en forening hvor medlemmene nok reiser på en litt annen måte enn gjennomsnittsnordmannen, men akkurat derfor kunne det jo være interessant å høre litt om: Hvilke endringer vil trendene i etterspørselen etter feriereiser påføre bransjen slik vi kjenner den i dag?
Han begynte med å fortelle at de aller første charterreisene kom i 1959. De gikk til Mallorca, og koster svimlende 700 kroner. Det å reise utenlands var gjeve saker, og man pyntet seg for den store anledningen. En vanlig flytur til f.eks New York kostet en drøy månedslønn, så ferie på den tiden var å besøke familie, dra på hytta eller camping med spisstelt uten bunn. Ferie var samvær med familien samlet.
I perioden 1960 – 85 ble ”Syden” et begrep, og flere charterselskaper kom på banen. Det var ikke lenger så eksklusivt å fly, og flere og flere tilbrakte heller sommeren under palmene enn grantrærne. Tilbudet ble etter hvert utvidet og ”storbyferier” ble et nytt begrep. Med konkurranse om kundene ble også de lengre destinasjonene tilgjengelige for den menige mann, og eksotiske steder som Asia, Afrika og Caribbean ble besøkt av bleke og nysgjerrige nordmenn.
Det neste ti-året var konkurransen om kundene så sterk at ”lavprisselskapene” kom på banen, og nå i praksis hele verden åpen. Men etter å har reist i pen-jakka og beskjedent besøkt de innfødte, ble nå kravene større hos de reisende. Det var ikke lenger nok med strand, palmer og billige drinker. Nå skulle reisene ha innhold, tilbud, originalitet og reiseopplevelser – som man kunne skryte av når man kom hjem. I 2005 ferierte omtrent halvparten av Nordmenn i utlandet. (I dag ferierer ca 60% utenfor landet.)
Neste tidsperiode var preget av Internett. Lett tilgang til alle slags opplysninger, byråer og sammenlikning av priser og tilbud. Nå lot man seg ikke lenger lure av flotte brosjyrer som kanskje ikke fortalte hele sannheten om reisemålet. Reisebyråene som hittil nesten hadde hatt monopol på billettsalg fikk nå sterk konkurranse ved at kundene planla og kjøpte turer selv, og vi så et kraftig frafall av byråer.
Foto: Oddbjørn Monsen
Så kom terrorismen inn i bildet. World Trade Senter, og bombing i Midt-Østen. Og for en kort periode skremte det turisten til å holde seg borte fra enkelte destinasjoner. Men folk venner seg til alt, og det viser seg at Nordmenn lar seg lite påvirke av uroligheter. De reiser uansett.
Turismens adferd er sterkt forandret i løpet av disse årene. Før leste man om stedene man skulle reise til, man lærte seg mye om stedet når man var der, og man kunne fortelle om dette når man kom hjem. I dag er nok adferden forandret. Mange husker nesten ikke hvor de har vært. Det viktigste er at det er billig, at alt er tilgjengelig når man ønsker det, at det skal være trygt men gi inntrykk av å være eksotisk – og hva slags inntrykk vi gir på de lokale spiller liten rolle. De opplever ofte en arroganse blant turistene i dag, og ofte kommer våre feriereiser i konflikt med lokalbefolkningen og ødelegger det unike – som var utgangspunktet for at akkurat dette stedet var en spennende destinasjon!