Reiseleder èn måtte melde frafall på grunn av 100-årsdagsfeiring. Reiseleder to måtte steppe inn på så kort varsel at han måtte hoppe på toget i Lillestrøm tett fulgt av verge. «Hopp Caroline»! Om bord befant det seg allerede en engere krets av forventningsfulle Tramps, både med og uten verge.
Etter først å ha loppet mine Trampbrødre for et nærmere bestemt kontantbeløp, ble resten av turen til Hamar tilbrakt i komfort sonen bak i toget. Selv om vi eventuelt skulle komme fort til Hamar, kom vi sist.
På perrongen sto en jovial Ole Nashoug og tok imot. Vi ble skysset i tre personbiler en mils vei oppover mot Gåsbu. Ole har gode venner som trår til i beste dugnadsånd. Der ble vi ønsket velkommen med et glass boblevann og en kort orientering før vi dro ned i skogkanten og bivånet nedleggelse av råvarer i en god gammeldags- rettere oldtidsdags kokegrop. Vi fikk høre av flere langfarende Tramps at dette var akkurat som i Polynesia og på Hawaii. Forskjellen var utetemperaturen og råvarene.
Etter denne korte seremonien fikk vi en innføring i geologien i området og om hvilket utstillingsvindu dette var for Norges geologiske historie på sin «vandring» fra det som nå er Antarktis via Australia, Afrika og opp hvor vi er nå på vei mot den andre polen. Vi fikk også høre at alle som leide lokalene til bryllup, jubileum, gravøl eller annet sosialt samvær måtte alle få med en dose geologi lagt inn i programmet. Presten talte først og Ole kom med «forklaringen» etterpå. Det var morsomt og interessant å møte et så kunnskapsrikt menneske. Vi kunne sikkert tilbrakt mange timer til i dette selskap. Men maten kokte borti skogkanten og vi skulle på ”Akevisitten” for å lære om poteter, sprit og annen elendighet.
Det var et fyrverkeri av en enmannsforestilling. Jeg er full av beundring for de ildsjeler som har fremelsket dette produkt, jada, akevitten også, men jeg tenkte først og fremst på ideen og gjennomføringen av heimstadlære.
Dagens skuespiller gikk Doktor Proktor en høy gang når det gjaldt lemfeldig omgang med fysikk og kjemi. Mer møkkete kjemilab har jeg knapt sett. Modige Stian smakte på produktet i laben og utbrøt overrasket at det smakte umiskjennelig av eple. Ikke så rart for det var jo eplesaft som var lurt ned i glasset.
Lette til sinns og mage dro vi tilbake til mammuthuset hvor vi fikk historien om mammuten og litt mere geologi. Det blir man tørst av og slukker med Løitens Linie før vi blir ropt til bords.
Kokegropkokt hjort og bakte poteter samt rotgrønnsaker servert to ganger. Kjøttet var så mørt at det var vanskelig å skjære pene skiver. Tyttebærstuingen a la Brimi smakte fortreffelig. En god spansk rødvin likeså. Til dessert fikk vi en hemmelig fransk krem med ekte vanilje (og egg). En liten pause i friluft – været hadde bedret seg og det var godt å sitte i sola.Ny dugnadsskyss til Hamar stasjon fem minutter før avgang. Prøvde å få et glimt av geologiske trekk i anleggsområdet vi for forbi, men akk….!Undertegnede steg av med sitt verge på Lillestrøm og overlot resten av Trampen til seg selv. Jeg håper de kom vel frem.
Me var alle samde om at det hadde vore ein gild tur!
