

20 mann hadde skrevet seg på listen, og ville være med på tur til Gjelleråsen, hvor vi skulle besøke det nye anlegget til Arcus, hvor blant annet de hellige dråper, Akevitten, lages. Og ikke nok med det: Vi skulle ledsages av en vakker kvinne, spise en overdådig lunch og smatte oss gjennom syv forskjellige brenneviner!
Noen meldte avbud i tide, så vi var bare 17 på listen da bestillingen ble booket. Vi ble hentet med buss ved Cluben, men der møtte det opp bare syv mann… Ja vel..? Riktignok hadde noen fyrer ringt dagen før og sagt at det ikke passet, men det var jo for sent å melde avbud ettersom alt allerede var bestilt og dermed måtte betales. Men skitt au, vi andre skulle ha det gøy, og de som ikke møtte opp ville gå glipp av dette.


Arrangør Gorm fra reisekomiteen stilte for anledningen med en Travellers-Club-T-skjorte og loset oss inn i det aller helligste.
Her sto omviseren Elisabeth klar til å ta oss med rundt på dette nye og kjempedigre anlegget.
Det ble varme gjensyn med gamle og kjente flasker fra tidligere tider. I utstillingsvinduene fant vi gamle travere som: Dobbeltrensa, Åddevi, Mustein og evigunge 60%.
Vi fikk også se (og høre) det gigantiske tapperiet, som var nesten 6 mål stort og som tappet alle typer brennevin og vin, på flasker og i bag.
I krydderommet snuste vi oss gjennom eksotiske dufter, og ikledd noen rare vernesko og refleksvester fikk vi nærkontakt med noen

misunnelsesverdige ”hjemmebrentapparater” i megastørrelse.

Om vi hadde blitt imponert av størrelsen på tapperiet, ble vi ikke mindre imponert over størrelsen på tønnelageret. 1000-vis av tønner lå stablet, 12 i høyden, 100 i lengden i reol etter reol. Og dette var bare ett av lagerrommene! Slike tønner svetter littegrann, så en svak eim av godt brennevin gjorde luften god å puste i, men vi skulle videre. Et overdådig lunsjbord ventet på oss, og vi var sultne!
Høye smørbrød, et par gode akevitter, en stor flaske øl og hyggelig småprat rundt bordet, før vi gikk løs på prøvesmakingen av ytterligere fire akevitter og en god gammel Armagnac. Det ble et svært hyggelig besøk og Elisabeth fikk sine vel fortjente klemmer. Lett til bens og med god bris takket vi for oss og beklaget at vi hadde ødelagt heisen da vi kom…
Bussen kjørte oss tilbake til Oslo og vi stakk innom ”baren på hjørnet” for å leske oss ytterligere med en kald øl, før vi satt kursen mot Josefine og Clubaften med foredrag om livet i Caracas. De som var med: Sverre Kræmer, Børre Petersen, Leif Schwabe, Jon Jørgensen, Per Jæger, Harald Willoch, Matz Risberg og Gorm Lund.

PS
Historien med heisen var at i dette flunkende nye bygget skulle vi starte med å ta heisen til topps. Vi gikk inn, trykket på knappen, heisen gjorde et lite hopp - og stoppet. Nå er det ikke så god dekning på mobiltelefoner inne i en slik metallboks, men etter litt alarmknapptrykking og mye latter kom noen fra security og fikk oss ut.
En utmerket måte å starte en tramputflukt på!