Søk

(2) - Da Lauritz var i de Arktiske strøk "DET VAR DEN GANG DET..."


"Det skjulte liv i jordbunnen..." Vårt medlem Lauritz Sømme, professor i entomologi, har ikke bare sittet inne på universitetet og skrevet bøker. Han har også reist mye rundt i verden. Vi har tidligere hørt om biller i den glohete Namibøkenen, denne gang skal vi til kaldere strøk...

Mine reiser har brakt meg til polare strøk i Antarktis og på Svalbard. Oppgaven var å studere forekomsten av dyrelivet i jordbunnen. Dyrene er med på nedbrytingen av planterester og annet organisk materiale. Bakterier og sopp fører til frigjøring av næringsstoffer som plantene trenger for spire og vokse. Alle vet at meitemark romsterer i jordbunnen og er viktig for stoffomsetningen. Meitemarkens virksomhet bidrar til å frigi næringsstoffer.

Men høyt til fjells eller i polare strøk er de ingen meitemark. Der gjør andre dyr jobben.

Jordbunnen har et komplisert nettverk av organismer. Der finnes bakterier i store mengder, og tett med sopphyfer. Foruten meitemark har jordbunnen et yrende liv av ganske små dyr. Dominerende grupper er rundormer, bjørnedyr, midd, spretthaler, enchytraeider og insektlarver. Til sammen gjør de jobben der hvor meitemark svikter.

Spretthaler er blant de viktigste i slike økosystemer. De kalles også collemboler etter deres vitenskapelige navn Collembola. I likhet med insekter har de et hode med følehorn, brystparti med tre par bein, og en leddelt bakkropp. Men de mangler vinger.

Over: Collembol jeg fant på Dronning Maud Land

Collemboler finnes under de mest ekstreme klimatiske forhold. I Dronning Maud Land i Antarktis stikker fjelltopper, eller nunataker, opp av isen. Det er yttergrensen for liv på jorden. Her vokser bare litt lav og mose. Collembolen på bildet over er derfra. De blir opptil 2 mm lange, og er faktisk de største, ekte landdyr i Antarktis. (Pingviner lever jo av havet..!)

I jordbunnen på Brøggerhalvøya på Spitsbergen finnes collemboler som blir 0,3 til 1,4 mm lange. De er bitte små, men forekommer i enorme mengder. På myrområdene kunne det være 300 000 pr. kvadratmeter jordoverflate, og under fuglefjell enda flere. Dette er mer enn de antall man finner i jordbunnen i norske skoger. Den samlete virksomheten av alle de små dyrene bidrar til stoffomsetningen. Bitte små arter av midd, såkalte oribatide midd, kan være like tallrike som collemboler.

På Brøggerhalvøya var det omtrent halvparten så mange midd som collemboler i myrene, men langt færre under fuglefjell.

Eksemplaret på bildet til venstre er fra Dronning Maud Land. Den blir 0,5 mm lang, og kjennes på sine gaffeldelte hår. Middene har fire par bein, slik som edderkopper.

I jordbunnen finnes enda en dyregruppe som er meget tallrik. Enchytraeider er hvite slektninger av meitemark. De blir ofte bare noen millimeter lange. (Bildet under)

På Brøggerhalvøya fant vi fra 6000 til 35 000 per kvadratmeter jordoverflate.

Dette er også arter av stor betydning for stoffomsetningen. De har en merkelig egenskap ved at de kan tørke ut om vinteren så de unngår isdannelse i kroppen, men tar opp vann igjen om våren.

Jordbunnen er en skjult verden...

Det er vanskelig å forestille seg denne mengden av organismer, for vi kan jo ikke se dem. Bare ved forskernes metoder for å drive dem ut av jorden, og studere dem i mikroskop, blir vi kjent med deres levevis. Til sammen gir alle jordbunnsorganismene grunnlag for alt annet liv av planter og dyr på land.

... og det er noe å tenke på når man trasker rundt i verden. Enten det er i varme strøk - eller i de ekstremt kalde..!

(Bildene er tatt med med elektronmikroskop ved Universitetet i Oslo)

Under: Lauritz i dyp konsentrasjon over et spennende funn ved Vestfjella, Dronning Maud Land

#1Public

0 visninger

©Travellers` Club, Oslo, Norway    ts@travellersclub.no      Proudly made by www.hattemannen.no