Dette var advarselen vår mest vågale trampebror, Per Steffensen fikk da ha søkte etter reiseråd om Irak på nettet.
Det er mange trampebrødre som er forundret over hvorfor Per oppsøker livsfarlige reisemål til tross for advarsler om å ikke dra dit. Vi så derfor frem med spenning til hans foredrag om Irak.
Per følte seg trygg blant disse karene.
De som kjenner Per vet at en ”Don’t go”-advarsel er nettopp det som skal til for å tenne gnisten i ham. Da må han gjerne oppsøke slike steder; for å tilfredsstille sin egen nysgjerrighet og for å kunne berette for oss andre om situasjonen i de aktuelle ”Don’t go”-områdene. Er det virkelig så ille der? Eller er det kanskje verre? Stikk i strid mot alle advarsler, en dag i mars dro han avgårde på en 16-dagers tur til Irak sammen med seks andre dristige eventyrere. Reisemålet var Warka, beliggende ca. 300 kilometer sydøst for Bagdad. Dette var hans andre tur til Irak.
- Turen mot Warka startet i Bagdad. Mens vi oppholdt oss i hovedstaden smalt det kraftig. En 230 kilos bilbombe gikk av like ved Babylon Hotel, fortalte Per i rolige ordelag, som om dette er en del av dagliglivet i Irak. Noe som dessverre også er en realitet.
- Da vi forlot Bagdad i buss hadde vi følge av fire irakere, - to politimenn samt sjåfør og tolk. En SWAT-avdeling fra hæren var med som eskorte på den vågale reisen. Var det veibomber langs kjøreruten? Eller bilbomber? Ville de bli beskutt? Alle levde i spenning under store deler av turen. Og alle kom seg hjem i god behold.
Bygningen er en ziggurat noe som ligner på en pyramide med utvendig adkomst. Zigguraten på bildet ligger i Ur (dagens Warka) og ble bygget til ære for måneguden Nanna.
Skriftspråkets vugge: Sumer i det gamle Mesopotamia var det første stedet i verden som utviklet skriftspråket. Wikipedia
På spørsmål om hvem som drar til Irak som turister svarte Per: - Det er nok spesielt interesserte. I tillegg til en spennende tur opplevde vi kultur og historie i mengder. Irak er et meget vakkert land. Vi ble godt mottatt av lokalbefolkningen som var stort sett hyggelige over alt. Vi besøke museer, tehus og utgravinger. Selv om Per avdramatiserte farene på turen, - han har jo vært ute en ”vinternatt” tidligere, som turist i livsfarlige områder Afghanistan og i nordvestlige områder i Pakistan, - la han ikke skjul på at turen til Irak ikke ville latt seg gjennomføre uten eskorten. De bevoktet reisefølget dag og natt. Eskorten besto av en styrke på fem eller syv mann, bevæpnet til tennene.
Bodyguards: Per Steffensen ble godt bevoktet. Her blant SWAP-soldater og offiserer, bevæpnet til tennene.
Per fortalte videre at det på det nåværende tidspunkt er stort sett religiøse sjiamuslimer fra Iran som besøker Irak. Ellers er det svært langt mellom vestlige turister. Det er rett og slett livsfarlig å reise tll Irak uten tungt bevæpnede bodyguards. Og selv da er man ikke trygg. Vei- og bilbomber er det ikke lett å beskytte seg imot, så uansett er det et sjansespill å reise til Irak slik situasjonen er i dag. Men det hindrer nok ikke Per i å dra tilbake nok en gang. Men først er det Nord-Korea som står for tur. Om vel en uke setter han seg på flyet for å besøke dette merkelige og isolerte landet. Vi ser frem til å høre beretninger om nye, anderledes reisemål.
