Sommeren 1977 vinket Diana og Stein Hoff farvel til familie og venner. Nå skulle de seile jorden rundt i egenbygget 39 fots båt: "Red Admiral." Om bord hadde de med seg sine to barn Elisabeth og Martin, og det skulle bli enda et barn til underveis, før de fem år senere igjen klappet til kai i Norge.
Både Stein og Diana er leger, roere og begge har en sterk dragning mot det åpne hav. Da den første trans-Atlantiske roregatta ble annonsert i 1997 sto Stein og kameraten Arvid Bentsen klare på startstreken. De hadde brukt 1500 timer på å bygge robåten av kryssfiner og epoxy, og de brukte 69 døgn på roturen fra Kanariøyene til Barbados. Vanligvis finnes det bare ett eksemplar eventyrere i hver familie, men familien Hoff er på mange måter noe utenom det vanlige. Etter pappaens prestasjon bestemte datteren Elisabeth seg for å prøve å bli første kvinne til å ro alene over Atlanterhavet. Etter 400 n. mil ble båten kastet rundt i et forrykende uvær, og hun klarte ikke å få den på rett kjøl igjen.
Hun ble plukket opp, men båten drev for vinden. (Den drev i land i Caribbean året etter.) Diana syntes det var forsmedelig at datteren hadde vært så uheldig, så hun bestemte seg for å ta skjeen (årene?) i egen hånd. Som tenkt, så gjort – men det hun oppdaget da hun skulle legge ut, var at en amerikansk kvinne også hadde satt seg samme mål. De startet samtidig, og Diana ble slått på målstreken etter 113 døgns roing. Men tilbake til Stein. Ennå hadde ingen mann rodd alene over Atlanteren, og han ville vel ikke ha det hengende på seg at fruen hadde gjort noe han ikke hadde gjort... Så i en alder av 57 år (i 2002) dro han ut fra Portugal, rodde 3770 nautiske mil på 96 døgn, og endte opp i Guyana i Sør Amerika.
Steins store inspirasjon var to nordmenn, Gabriel "Frank" Samuelsen og Georg Harbo (bildet over) som hadde emigrert til Amerika hvor de livnærte seg som kamskjellfiskere og handelsmenn. De bestemte seg for å skape seg et navn ved å gjøre noe ingen andre hadde gjort – nemlig å ro over Atlanterhavet. I 1896 la de i vei, i en 18-fots klinkbygd robåt. Om bord hadde de et kompass, en sekstant, et eksemplar av Nautical Almanac, oljehyrer og tre ekstra sett med årer.
55 døgn senere var de fremme ved Scillyøyene, men de oppnådde aldri noen stor berømmelse eller formue, fordi all internasjonal oppmerksomhet på den tiden dreiet seg om Fridtjof Nansen og hans bragder i isødet. Båten og karene ble lastet på en dampbåt for turen tilbake, men dårlig planlegging gjorde at båten gikk tom for kull utenfor kysten av Cape Cod, og da kapteinen ville bruke alt brennbart tremateriale om bord for å fyre opp under kjelene, låret karene robåten – og rodde tilbake til New York.Stein har vært medansvarlig for å få reist en minnestøtte over Harbo og Samuelsen i Farsund, og inspirert av deres bragd planlegger han nå – i en alder av 70 år – å gjøre dem turen etter. Bortsett fra at han vil ro helt alene..!Så, rett før vi andre tar frem bunaden, stryker 17. mai-sløyfene og gjør klar for feiring av nasjonaldagen, så skyver Stein fra i Battery Park, New York, ror ut Hudson River og også denne gang som første mann i verden, vil han ro alene over Atlanterhavet, men denne gang den andre veien.Han ønsker ikke noen form for hjelp, støtte eller etterforsyninger underveis. Han vil klare seg alene, i tre måneder, hvor den eneste måten han kan gjennomføre på er å ro, og ro, og ro...
Vi ønsker Stein lykke til med sitt umenneskelige foretagende, og hvis han klarer det vil han være tilbake i august 2016. Da kunne det kanskje være en ide å invitere ham igjen?