Min reise startet for et år siden, da jeg var i London for å treffe likesinnede. Min gode reisevenn Jeff, som jeg ofte har reist sammen med til krigsherjede land var betenkt. Litteratur og reiseguider til Syria, og mange andre land, fant jeg hos Daunt Books for Travellers i London. "The Most beautiful bookshop in London – designed for travellers who like reading", skrev Daily Telegraph. Alt ligger ikke på nettet som de fleste tror.
UNHCR, FNs høykommissær for flyktninger har følgende faktaopplysninger om dagens Syria:
Minst 13 100 000 mennesker trenger hjelp i Syria
Minst 6 600 000 mennesker er flykninger i sitt eget land
Minst 2 980 000 mennesker er det vanskelig å gi hjelp til p.g.a. pågående krigshandlinger i sitt eget land
Minst 3 700 000 mennesker er flykninger i Tyrkia
Minst 920 000 mennesker er flykninger i Libanon
Minst 660 000 mennesker er flykninger i Jordan
Political Map of Syria. The map shows Syria and surrounding countries with international borders, the national capital Damascus, governorate capitals, major cities, main roads, railroads, and major airports.Courtesy Nations Online Project.
Syria er i en krisesituasjon der alt har gått galt og alt fortsatt dessverre går veldig galt.
Syrias turistdepartement har laget en turistfilm som ligger på nettet. Den er rett og slett elendig. Filmen blir latterliggjort i mange internasjonale media – med rette spør du meg. Jeg henvendte meg til både turistdepartementet i Syria og til ambassaden i Stockholm uten å få svar tilbake.
Etter mye leting fant jeg frem til et reisebyrå i Damaskus som kunne arrangere en rundtur i landet. Syria er boikottet av nesten alle land når det gjelder det meste, inklusive flyreiser. Sist høst reiste jeg derfor til Beirut i Libanon. Der jeg ble hentet av en "fixer." Han loste meg ut av Libanon, gjennom ingenmannsland og inn i Syria hvor jeg fikk alle nødvendige stempler i passet. På reisebyrået betalte jeg som avtalt med kontanter på bakrommet.
Homs er helt ødelagt. Det lukter død over alt.
Jeg ble innkvartert i gamlebyen i Damaskus som er verdens eldste bebodde by. Et lite hotell innerst inne i trange smug og i en bakgård med dårlig belysning, der lå min oase for de neste dagene. Her er både nattklubber, gode spisesteder, souker, mengder av små butikker og mindre håndverks-industri. En vandring med guide i Damaskus gamleby og andre severdigheter anbefales tross krig og nød. Jeg har aldri møtt så mange imøtekommende og hyggelige mennesker på tidligere reiser. "Welcome" og "Thank you for coming to Syria" var det jeg hørte mest. Endelig en turist - tegnet på en bedre fremtid?
Som vanlig i land der det er krig er det nødvendig å være svært fleksibel med hensyn til veivalg, overnatting og mat underveis. Reisebyrået og Turistdepartementet samarbeider og jeg fikk bil med sjåfør og en guide. Begge hadde nødvendige tillatelser og papirer som måtte vises ved alle veisperringene jeg måtte gjennom hver eneste dag. Tøffe, tungt bevæpnede soldater og politimenn ønsket meg hjertelig velkommen!
Langdistansebussene og tog mellom byene i Syria fungerer nesten som tidligere, men med avbrudd når det er krigshandlinger. For de lokale fungerer det stort sett bra. For en turist, tja…
Etter noen dager i Damaskus og omegn kjører jeg delvis på småveier til Homs, en tidligere industriby nord-nord-øst for hovedstaden. Vi tar inn på byens eneste hotell som er greit nok.
Kilometer på kilometer med nedskutte boliger der det lukter død. Hvor mange som ligger i og under ruinene vet ingen. De få som prøver å flytte tilbake for å reparere boligene eller butikkene sine får lagt inn strøm, vann og avløp gratis.
Per får seg en klipp!
Hovedveien nordover mot Aleppo er ikke sikker på den nordligste delen. Derfor ble det en omvei nord-østover til saltsjøen Sabkhat al-Jabbul der det tidligere var saltproduksjon. Den særegne bebyggelsen med runde mursteinshus, saltbassengene og lettindustri var helt dødt. Varm ørkenvind blåser der ingen lengere bor. Både Hæren og politiet var tilstede ved veisperringene. De som snakket litt engelsk ønsket meg "Very welcome."
Aleppo er ødelagt, men fungerer på et slags vis. Alle bygg har skudd- og bombeskader. Hotellet i sentrum var satt i stand, mens nabobyggene er støttet opp av store jernbjelker for og ikke ramle sammen. Verdens største overbygde souq som lå i Aleppo - al-Madina Souq - er helt ødelagt av bomber, skuddskader, raketter og branner. Frivillige organisasjoner under ledelse av Syria Trust for Development har startet med å restaurere 50-60 meter for og vise hvordan det engang så ut for bare noen år siden. Midt inne i all elendigheten ligger Dar Hablabia Hotel, nesten uten kunder. Hvordan familien har overlevd fem års beleiring av ISIL og andre terrorister kan jeg bare ane. For å komme dit må en ha med kjentmann, klatre over ruinhauger og gå gjennom trange smug. I Aleppo sentrum er det to områder der myndighetene legger til rette med aktiviteter som konserter og andre opptredener. Strøm, vann og avløp blir også koplet opp slik at butikker og spisesteder kan etableres. Her er det ganske livlig om kvelden, tross de dårlige tidene.
Citadellet i sentrum er fantastisk, der korsfarere og andre krigere har kjempet gjennom tidene. I den arabiske verden var krigskunsten og bygging av festninger kommet vesentlig lengre enn i Europa på samme tid. Inne var det for flere hundre år siden både bad og avtreder med rennende varmt og kaldt vann! Brente leirrør ligger fremdeles i veggene. Dette er nå under restaurering.
Møbelsnekker Elias Shannir ba meg på te og vi hadde en særs hyggelig prat ute på gaten på gaten i Gamlebyen i Damaskus.
Via lange omveier i Idlib provinsen bar det ut mot kysten til havnebyen Lattakia der russerne har en base. Veterandagen ble feiret i utkanten av byen 6. oktober og jeg var eneste utlending. Det var populært! Etter festen ble det en god middag med grillet kylling, øl og araq.
Både guiden og sjåføren hadde lagt merke til at jeg viste interesse for gamle biler underveis. Utpå kvelden ble jeg presentert for en ung frisør som samlet på VW-bobler. I en allé i sentrum av byen fikk jeg prøve gamle biler, ble servert kaffe, fikk litt å spise på og en hårklipp til slutt, mens folk kom og gikk ustanselig. Velkommen, velkommen.
Jeg hadde spurt reisebyrået i hovedstaden om det var mulig å se de berømte Norias i Hama. Kontaktpersonen var litt vag og ville vel egentlig ikke at jeg reiste dit. Det har vært harde kamper rundt byen. Likevel fikk jeg tillatelse av Forsvaret og da var det i orden.
De første skriftlige kilder stammer fra den sumeriske herskeren Erridupizir som døde i 2138 f.Kr. Byen er nevnt i Bibelen flere ganger.
Hama ligger nord-vest i Syria der forskjellige grupperinger har sloss seg imellom om kontrollen i området. Ofte med innblanding fra Tyrkia, noe som skjedde mens jeg var i de nordlige deler av Syria sist høst. Norias betyr vannhjul, men i Hama er de mye større enn andre steder. Enkelte er fra 1300 tallet og de repareres kontinuerlig. De pumper vann til irrigasjons-kanalene for landbruket. Alle er laget av tre som knaker og knirker. En mann fortalte meg at hjulet i sentrum har ni forskjellige "melodier." Det største på 22 meter i diameter. Byen er også kjent for lokalproduserte søtsaker som blir laget på bestilling til butikkene. Sukkerbombe kaller jeg det, men smaken var god.
I Hama og omegn bor det mange kristne, der noen få familier eier store landbruksområder.
Jeg skulle besøke familien til David Hazim som bor i Mahardah utenfor sentrum. Denne byen er tidligere blitt angrepet av en opprørsgruppe som kaller seg Jaysh al-Izza (Army of Glory) med våpenstøtte fra bl.a. fra USA, Tyrkia, Qatar og Saudi-Arabia.
Senere slo Jaysh al-Izza og flere andre opprørsgrupper og terrorgrupper seg sammen. De dannet National Front for Liberation of Syria som igjen samarbeidet med den tyrkiske hæren som også støttet Free Syrian Army. Avtalen mellom alle disse grupperingene ble inngått to dager før jeg besøkte familien til David Hazim. Familien bor i et krigsskadet hus der inngangspartiet og første etasje fortsatt er ubeboelig. Andre etasje var etter omstendighetene godt reparert. David og hans kone serverte søtsaker, selvprodusert araq av meget god kvalitet, samt rødvin som i smak nærmet seg madeira. Vinen var lagret på eikefat i mange år. Hvordan han hadde klart det gjennom terror og krig fortalte ham ikke.
Homs er helt ødelagt.
Flere steder i Syria, i fjellene, fins store villaer som er bygget for utleie til rike arabere. Der har de fin utsikt til fjell og skog i fredelige tider.
På et av disse stedene ble jeg servert den beste maten underveis. På et enkelt vedfyrt kjøkken i veikanten spiste vi lunch. Alt var hjemmelaget av en lokal kvinne. Tynnbrød stekt i glovarm steinovn. Disse ble servert med krydret tomatsaus, varianter med ost, grønnsaker, yougert, honning og mer. Brødmaten var vel mer som en tynn pizza.
I Idlib provinsen kjørte jeg opp på en fjellrygg med utsikt til slettelandet nedenfor der ISIL lederen Abu Bakr al-Baghdadi ble drept i en USA ledet aksjon 27. oktober 2019.
Da Tyrkia startet fremrykningen inn i Syria fikk jeg mange SMS´er om å komme meg hjem. Det virket som om de fleste hjemme visste at jeg var i Syria! Svaret var som vanlig: "Jeg forandrer ikke reiseplanene. I alle fall ikke enda."
Jeg fikk besøkt de fleste historiske stedene i landet, men jeg kom meg ikke til Palmyra der det var krigshandlinger i området. Jeg forlot Syria ved hjelp av en "fixer" som kjørte meg til Beirut før videre flyturen hjem.
Her står jeg med ryggen mot slettelandet i Idlib provinsen. Omtrent midt i bildet oppholdt ISIL lederen Abu Bakr al-Baghdadi seg. Han ble drept i en USA ledet aksjon 27. oktober 2019. Jeg fikk ikke lov til å kjøre ned på veien i bakgrunnen.
Reiseråd fra: GOV.UK
The situation remains volatile and dangerous. The Syrian regime does not exercise control of parts of Syria. The conflict has led to a rise in crime in most areas, including extortion at checkpoints, violent robbery, carjacking and kidnapping.
Reiseråd fra USA:
Level 4. Do Not Travel.
Veimat i grøftekanten viste seg å være gourmet mat av første klasse. Helt fantastisk.