Vandringsmenn

January 23, 1999

J. FALCK-ANDERSEN:Tramp nr. 636

I. SAFARI
Over den svartblå hvelving seiler en måne avsted,
Det blinker og det gnistrer i fr4 himmelens stjerneveld.
Og funklende kaskader i nordøst de flommer ned,
Mount Kenya hun bader seg i månesølv i kveld.
Rødt blinker lyset fra Gulbransens bungalow,
Han er nettopp vendt tilbake fra en jakttur til M'sari.
« Best å køye tidlig, guess I am sleepy now! »
Så reiser han seg fra divanen og plystrer på Sven og Kari.

Han går den vante runden, og hundene er med,
Forrest flyr tispen Kari og bakerst den grå mongrellen.
M en plutselig så piler begge bikkjene avsted,
Og hundeglammet ljomer i den afrikanske kvelden.
Selv blir han stående stille og med alle sanser spent.
Hør! Fjerne stemmer, piskesmell og en bannende askari.
Og ut fra krattet bukter seg med bluss og fakler tent,
En orm av ild, av støy og stålJ Mann etter mann -safari!
1 teten vandrer lederen, en røslig, skjegget kar ,
Med klærne halvt i filler og tropehjelmen slatten.
(I' H ello! » han hilser straks han blir den andre hvite vår .
(l'Sorry, at vi kommer så bardus på Dem om natten!
Name is Fjelde.»
(l'Hva! Sigurd Fjelde, den vidtbereiste tramp og
storviltjeger!
J a, her skal snakkes norsk! Velkommen landsmann!
De var s& mørk og skjegget at jeg tok Dem for en
franskmann
Vel, her bor jeg, kom denne vei,
De har da ikke noe mot et velkomstbeger! »
Den annen smiler. (l'Oh, not at all! Sut. ...»
(l'Sut, but! Skal det bety at De har glemt vårt norske mål?»
(l'Sorry! Har ikke snakket norsk på over tyve år.
Det går p& kisuaheli og annet nigger-gnål 1 sannhet merkelig hvor tiden hurtig går.»
---
Han stiger inn. Han ser seg om.
Først undres han. ...så minnes han det gamle land.
Det er et glimt av Norge han får se. Hans eget land.
Se p& den veggen der! Et maleri fra Øvre Lom

Med vårsolover tinn og bre.
Et annet bilde viser skog og sne,
Med tømmerhoggere som tenner opp et bål.
Og over begge bilder henger flagget,
Rødt, hvitt og blått. Så eiegodt og kjent
Selv for en mann som husker knapt sitt morsmål.
Og under lampen som i hjørnet nå blir tent
Står en reol med rad på rad av bøker.
H ans øyne stanser ved dem, mens han søker
Etter ord. ...Men han kan ingen si.
Som perler på en snor glir minnene forbi.
Se der står SnorreI Den store er visst Holberg.
Og der er Ibsen, Bjørnson, Kielland, Jonas Lie. ...
Imens står Gulbransen og trimmer grammofonen.
Og Fjelde river av seg tropehatten,
M ens « J a, vi elsker» klinger gjennom natten.
---
Han får ei blund på øynene den natt.
Det verker og det virker til beslutningen blir tatt-
Hans valgspråk gjennom mange år ,
Hans «Fremadl»
Det skal fra nå av alltid lyde «Hjemadl»
2. BENGHASI
N att med en flammende himmel,
Bluss som tennes i øst og sør ,
Drønn av kanoner ,
Stønn fra menn som faller ,
Kaos, helvete, granater, røyk, rabalder.
Ambulanser drager stilt forbi. ...
Nattlig angrep ved Benghasi.

Han var alltid i forreste skyttergravslinje,
Sersjanten, Olsen, en lyshåret kjempe.
~ T ake it easy, sergeant! » formante majoren.
«1 natt får De ta det litt mer med lempe.
Vi har ikke råd til å miste Dem alt!
Halve bataljonen er falt.»
«Råd, major! Hvem spør etter råd
N år bombene yngler og piggtråden blomstrer!
Do. '
J.o. o
a rna Jeg ut. a, Jeg rna. ...Jeg rna,
Selvom både himmel og jord skal forgå!
Heisan!» Det dirrer lett i den sterke kropp,
Så hevet han seg over brystvernet opp.
De så ham ruve mot lysflerret himmel,
Så slang han granaten med øvet hånd
rett imot fiendens tetteste stimmel. ...
Tungt faller han tilbake blant de andre-
Majoren roper: «First aid to him!
Come on, you boys, and take him in!»
Men Olsens sjel har alt begynt å vandre.
---
Vekk er det røde glimt av dødskampanjen,
Han ferdes atter i sin barndoms by,
Der heggen springer ut hver vår på ny,
Og lysene de tennes på kastanjen.
Han går mot gaten der han hører hjemme,
Der har de alle heist det norske flagg.
Og små og store hilser ham god dag.
Det er som han kan høre hele byens stemme.

Da tennes i hans bryst en hellig varme,
Ti se, i huset der han vandrer inn,
Der stJ,r hans gamle mor med smilom kinn
og slutter ham i sine gode arme. ...
---
Slik kom Nils Olsen hjem fra ferden,
fra glade og fra bitre vandringsJ,r.
Hans siste tanker viet Norges vJ,r
Og barndomshjemmets skjønne, tapte verden.

 

Tags:

Please reload

©Travellers` Club, Oslo, Norway    ts@travellersclub.no      Proudly made by www.hattemannen.no