Den nye trampsjefen: Vil bygge videre på våre tradisjoner

April 18, 2007

Carl Emil Petersen jr.: Jeg har ingen planer om å revolusjonere klubben.

 

Det hjelper på selvtilliten dersom man i et valg til en fremtredende posisjon blir valgt med akklamasjon. Det gjelder politikere. Det gjelder andre samfunnstopper. Og det gjelder ikke minst valget til trampsjef.  Carl Emil Petersen jr hadde ingen motkandidater under generalforsamlingen 28. mars.

 

 Alan Billyeald hadde i forkant vært klokkeklar på at hans tid som trampsjef var definitivt over. Og like klar var klubben i valg av etterfølger. Carl Emil hadde i fire år som trampsjef vist interesse og engasjement i å fremme klubbens interesser. Dermed ble valget av trampsjef ren formalia. ”Vi skal velge ny trampsjef. Carl Emil er eneste kandidat. Klapp. Klapp. Klapp” Og det hele var over. Enklere kan det ikke bli.

 

Nye krefter og nye koster vil gjerne markere seg med friske innspill og godt synlige tiltak. Er det også slik med vår nye trampsjef? Kommer anegalleriet i biblioteket til å sitre i rammene av forskrekkelse over det som årene nå vil bringe?

 

- Jeg har ingen ambisjoner om å revolusjonere klubben. Snarere tvert imot. Vår historikk og våre tradisjoner er viktige for klubben og oss alle. Jeg ønsker derfor å bygge videre på disse tradisjonene fremfor å la dem forvitre, erklærer Carl Emil og beroliger oss alle.

 

Carl Emil innrømmer at det er med ærefrykt og glede han nå har overtatt som trampsjef. Han lover å gjøre sitt beste. Og vi har all grunn til å tro ham på hans ord.

 

Carl Emil kommer på mange måter til dekket bord. Klubbens lokaler er nå rehabilitert, og trampsjefen kan flytte sin oppmerksom fra tak, fasader, kjøkkeninnretninger, toalett, himling og vegger til det saken egentlig gjelder: Klubblivet med alt som det innebærer. Reiser. Arrangementer. Møter. Medlemmer. Kort sagt klubbens hjerte og sjel – og nettopp det er hensikten med det hele.

 

- Hvis jeg skal siteres på å definere en plattform som trampsjef, skal det være nettopp dette: Å rette oppmerksomheten mot klubblivet. Jeg er også opptatt hvordan de flotte klubblokalene kan utnyttes bedre. Tidligere hadde medlemmene en rekke aktiviteter. Bridgelag. Skytterlag. Fredagstreff. Just name it. Mulighetene var mange den gang Og de er enda flere i dag. Det gjelder bare å gripe tak i ideene.

 

Carl Emil følger opp sine intensjoner med å sitere fra julenummeret i Tramp i 1957:

 

Men det skal vi være klar over hver enste en av oss: Hva nytter det med en pust i bakken og si til seg selv: Hvil deg borger, det er fortjent. Vi er fremdeles på marsj, alle mann, vi er alltid tramps på vei mot mål i det fjerne. Må være det. Den ekte tramp har en medfødt trang etter å nå høyere og høyere opp – til videre utsyn, til nye bølgende vidder som fører helt opp til himmelen.

 

Det var store ord som ble ytret for 50 år siden. Det virker betryggende når Carl Emil nå gjør dem til sine. Her skal ikke skje store forandringer. Her gjelder det kun å skjerpe eksisterende kvaliteter samt å administrere virksomheten med sikker hånd.

 

Klubbens nesten 80 år gamle historikk er spekket med både minner og tradisjoner. I 2008 fyller vi altså 80 år, og tiden er inne til enda en gang å la de retrospektive tanker få blomstre. I så fall ligger Carl Emil i forkant. Han har fordypet seg i fortiden, nærmere bestemt begivenhetene ved 25-årsjubileet på 1950-tallet. Det var greier, det!

 

- Vi arrangerte den gang jubileumsutstillingen ”Vi viser verden” på Håndtverkeren med 10.000 besøkende, hvorav min far var en av dem. Tenk det, 10.000! Ja vel, TV var ingen konkurrent. Det var heller ikke uteliv, feriereiser til Kanariøyene eller Thailand. Alle var sultne på opplevelser i de spartanske etterkrigsår. Men da kom klubben med sitt værsågod. Prologen til åpningen var skrevet av Herman Wildenwey og kronprins Olav var til stede under åpningen. Jubileumsfesten ble holdt på Den mauriske sal på Bristol og der underholdt Leif Juster og Lalla Carlsen som for øvrig ble akkompagnert  av sin sønn, og vårt medlem, Arne Carsten Carlsen.

 

Jo, det må ha vært store år, og enda større ble det som fulgte. Kort etter jubileet kom Josefine i klubbens eie, og med det fulgte en kjempeinnsats for å bygge om, innrede – og betale.

 

Carl Emil tar sjanser når han minner oss om klubbens største kvantesprang. Det var begivenheter som er umulig å overgå. Men det er heller ikke dårlig de som er oppnådd de siste par-tre år.

 

- Fullstendig rehabilitering av lokaler og fasade. Og vi har en sammensveiset og handlekraftig medlemsstokk hvorav mange ikke er redde for å brette opp ermene og ta i så det knaker. Vi har en lang rekke medlemmer som på eget initiativ ser oppgaver, griper tak i dem og løser dem. Disse trofaste hjelperne bidrar, sammen med tillitsmennene, til at det er et privilegium både å være medlem av og lede denne klubben, sier Carl Emil som har snakket seg varm og glad over det som nå forestår. Vi kan bare ønske ham lykke til i bestrebelsene for vårt felles beste. For Trampelaget det skal leve, i hundre år og hundre til!

 

 

 

 

 

Tags:

Please reload

©Travellers` Club, Oslo, Norway    ts@travellersclub.no      Proudly made by www.hattemannen.no