Hensynsløst diktatur og politistat

October 26, 2007

Vårt medlem nr 970, Lauritz Sømme, blir veteran neste år, men det er intet gammelmodig ved denne engasjerte entomologiprofessoren som utviser en slik stor interesse for disse bittesmå krypene. Denne kvelden skulle vi få svar på om det var likhetstrekk mellom insektsamfunn og vår egen, lett overbefolkede, sivilisasjon – og måten disse ble drevet på. Og likhetstrekkene var der!  

 

”Sosiobiologi” er navnet Edvard O. Wilson har satt på denne typen store, diktatoriske samfunn hvor hundretusentalls individer tilsynelatende fungerer sosialt aldeles knirkefritt, kunne Lauritz fortelle. Og nøkkelen er en sterk ledelse, et stramt oppbygget samfunn med klart definerte oppgaver for hvert individ, som eksempelvis arbeidere, matsamlere, vedlikeholds- og renholdsarbeidere, eggleggere og soldater. Dessuten skarpe skillelinjer mellom hver gruppe og et hensynsløst politi. Gjør man ikke jobben sin – blir man drept og antagelig spist opp. Så enkelt kan det altså gjøres….  

 

Den store forskjellen mellom småkrypene og oss er at innsektene er styrt av gener, kjemi og et eneste overordnet mål, nemlig at samfunnet skal drives fremover. Dessuten er de altruistiske og driver med yngelpleie, altså at de ikke bare bryr seg om eget avkom for å føre sine egne gener videre slik de fleste andre dyr gjør. Vi mennesker er selvfølgelig også styrt av gener, men i tillegg er vi hemmet av arvet kultur, empati og ikke minst av egoisme og en egen vilje.  

 

Mange pussige spørsmål dukket opp underveis, som for eksempel: - ”Kan egoisme og utroskap rettferdiggjøres, da det er en del av vår natur?” Et spørsmål som er morsomt å diskutere i Travellers’ Club, men som antagelig ville falle dødt til jorden om man tok det opp som en aktuell problemstilling med kona.. Som fagmann slengte Lauritz rundt seg ord som ”isoptera” og ”hymenoptera” uten at vi helt fikk tak i den fulle betydning, men dette med haplo og diploide innsekter i familien Bombus Lapidarius og andre bevingede samfunn fikk vi i allefall med oss. At det finnes 13 arter stikkeveps i Norge og rundt 50 forskjellige maurtyper og at termitter spiser hverandres ekskrementer for å få flaggelater i tarmen – var også godbiter vi kunne ta med oss hjem.

 

Som alltid er det morsomt å høre på en person som vet hva han snakker om, og konklusjonen ble vel at skal man styre et storsamfunn effektivt må man ha én sterk leder med en klar målsetting, individene må undertrykkes, frihetsberøves, jobbe som slaver og et nådeløst politi- eller soldatsystem som overvåker det hele. At aftenens meny kunne by på erter, kjøtt og flesk gjorde ikke kvelden noe dårligere…

 

 

I begynnelsen av oktober var elgjakta godt i gang, men mange av Clubens medlemmer hadde tatt seg ut av skogen for å høre på en utenforstående snakke litt om ”Våre Samlinger”.  

 

 

Fagmann
Trond Schøning er ansatt som fagmann hos Blomquist kunsthandel, og etter et besøk i Cluben ble han fasinert av alt det underlige vi har dekorert våre vegger med. Hans spesialfelt er antikviteter, glass, sølv og våpen, men han hadde nå god greie på mye annet også.

- ”Det er en usedvanlig samling dere har,”  begynte han med, - ”og det er en utrolig gammeldags måte dere har hengt den opp på.. Ikke ta det som kritikk, det er en flott måte som viser hver gjenstand på en utmerket måte og som gir et dekorativt hele. Det er rett og slett underholdende og innbyr til å rusle rundt og kose seg og titte.”

 

 

 

Trond Schøning  

 

 

Kultivert galskap
At den er usedvanlig i forhold til andre samlinger beror på at folk som samler på ting stort sett har et smalt samlerregister, mens hos oss finner man litt av både det ene og andre, uten noen som helst sammenheng. - ”En slags kultivert galskap, ukritisk sammensatt og hengt opp på en måte som viser at dere er glad i tingene,” var Schønings definisjon. At dette i alle år har vært en herreklubb var ikke vanskelig å se av gjenstandene. Gutter er gutter, uansett alder, og de har alltid vært fasinert av spyd, pil og bue og andre tøffe ting. Hadde dette vært en klubb med kvinnelige medlemmer hadde nok samlingene sett svært annerledes ut.  

 

Væpnede nordmenn
Så snakket han litt generelt om gamle norske våpen, og hvorfor det alltid har vært vanlig i norske hjem å ha våpen. Helt siden det på 1500-tallet ble innført våpenplikt, fordi vi ikke hadde noen stående hær, har det vært normalt at norske borgere skulle ha lett tilgang til våpen slik at vi kunne forsvare oss mot et eventuelt angrep fra vår erkefiende Sverige. ”Bondebevæpning” het det den gang, og våpnene var øks, lanse eller skytevåpen. Og når militære skytevåpen var utrangerte, ble de ombygget til jaktvåpen og ganske enkelt solgt til sivile. Han kunne også fortelle at det lille landet vårt faktisk var verdensledende i våpenkappløpet i en periode, med Kongsberg våpenfabrikk i spissen.  

 

Perler
Blant alle våre rariteter fant han selvfølgelig også noen perler. Vegguret, samuraien og noen andre ting ble trukket frem. En grenadér-sabel med tommelbøyle hadde han ikke sett på lenge, og det lille vinglasset til Katarina den store ble nøye studert. - ”Man lager ikke Bøhmisk glass i denne kvaliteten lenger..” sukket han, og satt det varsomt tilbake i glasskapet.

Tags:

Please reload

©Travellers` Club, Oslo, Norway    ts@travellersclub.no      Proudly made by www.hattemannen.no