Tre år på den utrolige reisen jorda rundt

November 26, 2007

Andre foredragsholdere og underholdere får ha meg unnskyldt. Men akkurat denne onsdagskvelden ble noe helt spesielt i Klubben. Eller hva skal man si til følgende utgangspunkt. Tre unge gutter, 20 år gamle, legger fra kai i Oslo 30. september 2002 for å seile verden rundt med Johan Herman Storm som skipper. 

 

 

Johan Herman Storm fortalte levende om da han realiserte sin guttedrøm mens han fortsatt var gutt

 

De skal være borte i tre år. To av dem har aldri tidligere vært i en seilbåt! Men alle tre har veeeeldig lyst til å seile. Begivenheten ble feiret med champagne, og det var det mest minneverdige som skjedde dem på å mange, mange dager.
Hvordan det gikk? Ja, du burde ha vært til stede denne onsdagen og tatt del i hele beretningen som egentlig hadde et utgangspunkt som bakte tilhørerne i dype tanker. Det var altså 30. september de tre guttene la fra kai med 30 fots Godthåp. De skulle være sammen dag og natt i tre år og i løpet av disse årene oppleve mer enn folk flest gjør i et helt liv. 

Først sol – så spy
Skuta forlot Oslo i strålende sol, men så ble alt så mye verre. Ved Færder blåste det hunder og katter. Mons og Joachim spydde så ettertrykkelig at konklusjonen ble: Aldri mer! Og det ble det ikke heller. De visste ikke engang hvordan de skulle reve seilet i uværet. Vel fremme i Portsmouth mønstret de to av og ble borte. Dermed satt skipper John alene igjen om bord. For noen dager siden hadde han sagt farvel til kjæresten, og nå var mannskapet også forduftet. Ferden jorda rundt kunne ha begynt bedre. 
John klarte å mobilisere nytt mannskap, en øvelse han etter hvert ble ganske god i. For da ferden var over hadde det vært 18 personer om bord i kortere eller lengre tid. Mannskapet kom, og det var tid for å fortsette – over Biscaya.

 

Drømmeaktige navn
Den som en gang har seilt over Biscaya i november og i dårlig vær, har stor respekt for en slik prøvelse. Spesielt når man føler seg alene og lenger etter kvinnen i sitt liv.


Men så begynner det store eventyret, og en fantastisk beretning. John fremførte sitt livs odysse ved hjelp av filmsnutter, bilder og egne ord. Ferden brakte ham til Kanariøyene, over havet til Galapagos og Ecuador, og derfra til sagnomsuste Pitcairn Island med fortid fra mytteristene på Bounty. Der bor i dag 50 mennesker inkludert danske Karin Boye, og de hadde noen fine dager på det som omtales som verdens ensomste bebodde øy. 


Nå lå hele Stillehavet foran besetningen. Beretningen forløp videre med navn som brakte denne observatør i dype tanker. Tahiti, Bali, Bora Bora, Coock Island, Mikronesia, Polynesia, Indonesia. Navnet på øyene lød som forførende fioliner, og min sidemann Anders sukket ”søren også Alf at vi er for gamle til dette”.



Kokosnøttkrabbe er godt
Tre år i paradis. Besøk i avsondrede kulturer der menneskene var velvillige og stolte over å få vise frem deres levesett. For å si det på en annen måte: De var hverken opptatt av pensjonspoeng eller bensinpriser. Derimot var noen av dem mestere i å fange og tilberede kokosnøttkabber (!) inne i skogen. Vi så de ble fanget, tilberedt og spist, og sukkene tydet på at dette var godt. 
Godthåp seilte rundt utenfor Indonesia et halvt år, og John konkluderte med at dette året var utrolig bra. Odyseen syd på kloden ble avsluttet i Sør-Afrika og for å gjøre den helt spektakulære avslutning på det hele seilte de så nordover. Til Grønland! Fartøyet tok seg opp til is og kulde fra et hav av tropiske paradis. Og der oppe fant de en skjønnhet som helt kunne måle seg med bambuspalmer, palmehytter og blødende kveldshorisonter. ”Det er ikke bare tropene som er vakkert, men skjønnheten er også der isen holder til”, sa John som la til at naturen selv var drivkraften bak hele ekspedisjonen. 

 

 

De fleste av medlemmene i Travellers Club er svært så bereiste. Men under Johns beretning følte de fleste seg likevel som heimfødinger. Johns historie ble ikke presentert med store ord og fakter men med beskjeden understatement. Og det aller beste ved besøket. John kan tenke seg å bli medlem av Klubben. Onsdagens beretning må være en av de beste søknadene i manns minne

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tags:

Please reload

©Travellers` Club, Oslo, Norway    ts@travellersclub.no      Proudly made by www.hattemannen.no