Generalforsamling i optimismens tegn

March 31, 2008

Carl Emil jr. ble gjenvalgt som trampsjef med akklamasjon.

 

Er vi blitt mer medgjørlige med årene, eller er sakene til generalforsamlingen så godt forberedt at all kritikk og nesten all debatt forstummer? Denne referent skal ikke fastslå årsaken, men bare kontantere at årets generalforsamling var den mest stillferdige i manns minne. Fra Carl Emil jr. ønsket velkommen og ga ordet til Stian, kveldens ordstyrer og han var gjenvalgt med akklamasjon, gikk det knapt nok en time.
Etter generalforsamlingen 26. mars er det fristede å fastslå at Cluben står sterkere og har lysere fremtidsutsikter enn noen sinne. Ikke minst fordi økonomien er god samtidig som vi i overskuelig fremtid har tatt de tyngste løftene. ”Når økonomien er god, bites ikke hestene”, sa sekretær Rolf fornøyd.
Cluben har nå 126 medlemmer hvorav 45 var til stede under generalforsamlingen. Det solide fremmøtet var også et signal om en Club i medgang. Det var som om medlemmene hadde fornemmet at det denne gang ikke bli de lange, lange debatter, men at det hele blir avviklet med et rimelig tidsforbruk.

Solid nedbetaling av gjeld
Det var altså trampsjef Carl Emil jr. som innledet med å ønske velkommen og gi ordet til ordstyrer Stian som også denne gangen geleidet oss rutinert gjennom det hele. Årsberetningen ble enstemmig vedtatt uten 

 

kommentarer. Stian understreket det positive i at budsjettet denne gang var utstyrt med fotnoter. Det hadde han rett i, for spørsmål som ellers ville ha blitt stilt, ble lagt døde ved fotnotenes forklaringer. Thor Haraldsen opplyste at Cluben siste år har nedbetalt gjelden med en halv millioner kroner, og det vakte bifall. Likeledes at inntektene de siste 10 årene er doblet mens omkostningene er redusert med 30 prosent. Nytt bifall! Kontingenten blir uforandret. Budsjettet ble vedtatt uten endringer eller debatt
Kveldenes eneste antydning til uenighet gjaldt en av de mer kuriøse poster på programmet. Styret ønsket å legge inn i vedtektene at det der skulle hete at ”nye medlemmer ikke skulle være gledesdrepere.” Det eneste som for styret var gledesdrepende i denne sammenheng var at forslaget falt som en tung stein i dypt vann, og etterlot seg knapt nok noen krusninger på overflaten. Dette var et nederlag som styret kunne leve med. 

Som valgkomiteen ville det
Valgene medførte ingen endringer i valgkomiteens forslag. Trampsjefen ble altså gjenvalgt ved akklamasjon. Nye styremedlemmer ble Tom Gulberg og Stein Magnussen som etterfulgte Petter Nørholm og Thor Haraldsen. Ingen av dem ønsket gjenvalg. 
Ballottkomiteen gjennomgikk en del endringer. Ballottsjef Wilhelm Bøe ønsket ikke gjenvalg, mens Sverre Kræmer trakk seg etter ett år. Alf G. Andersen var på valg, og innstilt til å fortsette. Forslag til nye medlemmer var Stian Sundt, Olai Lorange og Alan Billyeald som alle ble valgt. Tore Oseberg ble foreslått ved benkeforslag, men før valget trakk han sitt kandidatur. Dermed ble det som valgkomiteen hadde foreslått. Ballott velger selv sin nye leder under møte onsdag 2. april. 

Carl Emil takker og berømmer
Carl Emil jr. avsluttet den formelle del av generalforsamlingen med å takke for tilliten ved å bli gjenvalgt. Han minnet oss om at vi nå er inne i vårt åttiende år som en vel fungerende club, og vi er alle levende tradisjonsbærerer. Vi skylder våre forfedre å holde clubens ånd i hevd. Men hva er nå denne ånden, spurte han

 

retorisk. Derpå avla han et besøk til våre nabocluber i Skandinavia og påpekte deres særegenenheter får han vendte tilbake til vår egen club der han delte med oss en del av sine refleksjoner:


- I våre opprinnelige statutter het det seg at den kunne søke medlemskap på sine reiser som "hadde skaffet seg livsopphold ved annet virke enn sitt borgerlige yrke". Dette angir noe av tonen for cluben slik den har utviklet seg. Landstrykeren – Trampen – han som på egen hånd og ved egen innsats hadde fartet rundt i verden, var den cluben var ment for. At man valgte å kalle klubben "Tramplaget" viser det uhøytidlige forhold man hadde til meritter. Den som hadde vært gullgraver, bartender eller jernbaneslusk skulle føle seg like hjemme som ambassadøren eller skibskapteinen. Denne tonen gjenfinner vi i dag: Vi er ganske uhøytidlige og joviale samtidig som vi snobber på andre måter enn den ordinære... Å bli kjent med tonen og stemningen i en club som vår, krever sin mann og tar sin tid. Og er meget vel verd innsatsen.


Carl Emil avsluttet med å takke styre, ballott og alle andre som har bidratt til at cluben er der vi er i dag. Så var det tid for kveldens festmåltid – brun lapskaus!


De store gourmeter vil kanskje protestere på en slik omtale av det mange omfatter som en triviell hverdagsrett. Men nr det er Tore som har tatt for seg ingrediensene, blir selv det hverdagslige en fest. 


Så var det samling ved det runde bord. Smilet og latteren satt løst. Det er da denne referent faller i dype tanker. Hvis vi hadde vært katter, hadde vi malt alle sammen.

 

 

 

 

 

Tags:

Please reload

©Travellers` Club, Oslo, Norway    ts@travellersclub.no      Proudly made by www.hattemannen.no