Navnet bedrar – Nyhavn er eldgammel, men var ny i 1691!

April 2, 2008

Nyhavn en sommerdag da det nesten koker av liv og røre langs bryggekanten.

 

 

Københavns Nyhavn hører neppe til en av våre mest eksotiske reisemål. Dertil har vi besøkt kaien med restaurantene for mange ganger. Helst om sommeren når bayerne sitter løst og det er tette skarer utenfor restauranter og drikkesteder som står på geledd. Likevel. Også Nyhavn har sin historie å berette, og den begynner for lenge siden, også før den norske russen invaderte Nyhavn på 1950- og 60-tallet da vi lot oss fascinere av synden og det forlorne, av hel- og halvfulle sjømenn og uartige kvinner i det som ble betegnet som Københavns ”redlight district”. Vi må gå mye lenger tilbake for å hente inn begynnelsen.

 

En aldrende H. C. Andersen har funnet frem til Nyhavn 18, den danske eventyrfortellerens siste hvilested.

 

Trang fødsel
Det som i dag er byens best besøkte turistmål fikk sin trange fødsel en gang på 1670-tallet. Den gang var det Christian 5. som regjerte kongeriket Danmark og Norge. Kongen mente hovedstaden hadde behov for en ny havn til alle seilskutene som ikke hadde bryggeplass. Derfor beordret han at det skulle graves ut en ny havn, og det ble gjort. Arbeidene var fullført i 1671, og navnet ble selvsagt Nyhavn. Når vi i dag vandrer langs kaikanten, og vi skal tenke fortid, hjelper det oss å beundre de mange restaurerte og vakre fartøyene som ligger tett i tett ved kai. Slik må det også ha vært den gang. Men det som ikke var, er de 700 sitteplassene på de mange utestedene langs kaien. Når solen skinner, og klokken har passert 11, er det knapt nok en ledig plass å oppdrive.


Men tilbake til fortiden. Nyhavn fungerte utmerket i århundrer inntil kaien gikk ut på dato. Dampskipene kom, mange av dem var store og Nyhavns betydning avtok år for år. Men området var fremdeles populært blant byens borgere. En av dem som likte seg svært så godt var den aldrende eventyrforteller H. C. Andersen. I 1871 flyttet han til Nyhavn 18 og bodde der i fire år. For ham var det som å komme hjem, for også i 1830 bodde han i Nyhavn, i huset ved siden av nr. 18. Det var der han skrev sine første eventyr og romaner. Da han flyttet inn i 1871, fikk han til disposisjon tre møblerte rom, og måtte dermed gi avkall på mange av møblene han hadde fra sitt tidligere hjem. H. C. Andersen var den gang gammel og syk. De fire årene han fikk der skulle bli de siste. De siste tre årene omtalte han da også Nyhavn 18 som sitt ”sygehus”. I 1875 døde Nyhavns mest kjente beboer 70 år gammel.

Tid for forfall
Mot slutten av 1800-tallet hadde Nyhavn definitivt utspilt sin rolle som havn, og forfallet begynte. Det dukket stadig vekk opp nye lugubre kneiper som var preget av fulle sjømenn og samfunnets tapere. Blant den vandret kvinner som solgte seg villig vekk til dem som kunne betale. Sakte men sikkert tok hele området preg av å være byens red light district. På 1900-tallet ble Nyhavn besøkt av eventyrlystne nordmenn som med skrekkblandet fryd vandret omkring i havneområdet for å for å la seg underholde av forfall og elendighet. Selv husker meg mitt første møte med Nyhavn i russetiden i begynnelsen av 1960-årene. Vi drakk øl på Nyhavn 71, vi sjanglet sammen med sjøfolkene – og mange av oss opplevet for første gang den store, syndige verden. I alle år, inntil nå nylig, brakte DFDS oss til syndens inngangsdør idet DFDS-kaien lå rett ved. Dermed var Nyhavn også litt av en lysløype for dem som peilet ut kursen mot Kongens Nytorv og Strøget. Det var ikke uvanlig at utflukten stanset bom i Nyhavn.

 

 

Våre danske venner
Tidsmessig befinner jeg meg nå på 60- og 70-tallet, og kommer plutselig på at i Nyhavn er vi også i eventyrernes rike – vår danske broderklubb Eventyrernes Klub som holder til Nyhavn 53B. Det har klubben gjort i mer enn 30 år, og der trives de. En telefon til klubbens sekretær Jens Hjorth resulterer i en hjertelig prat og invitasjon til å bli med på et møte eller to. Det er en invitasjon som jeg sa ja til, og dermed venter jeg med å fortelle eventyrernes historie til etter besøket. Skal bare kort nevne at klubben ble stiftet i 1930 av legendariske Peter Freuchen, den har 100 medlemmer og nær sagt alt som kan krype og gå av danske eventyrere er på medlemslisten. Jeg gleder meg.


Så forlater vi forfallets periode og nærmer oss vår egen tid. Det var på 1980-tallet at Nyhavns krise ble dramatisk. Stadig flere restauratører ga opp og det ene drikke- og spisested etter det andre la inn årene. Eiendommene med forfalne hus og upleide bakgårder sto for fall samtidig som reklamebyråer, klesforretninger og motebutikker siklet på de triste kvartalene. De kunne rehabiliteres og Nyhavn kunne bli ny motegate. Slik gikk det heldigvis ikke. Gårdene ble restaurert i stedet for revet og bygget om til kontorer, boliger – og ikke minst spisesteder Dermed forflyttet turiststrømmen seg fra Strøget og Tivoli via Kongens Nytorv og ned til Nyhavn. I dag fremstår området en varm sommerdag, som en smekkfull arena for de som drikker og spiser og drikker. Halve bayere preger fortausrestaurantene med utsyn til de restaurerte fartøyer som glitrer og skinner i sine fortøyninger. Nyhavn har gjenoppstått og er mer attraktiv enn noen sinne. Riktignok er gamle buler som Hong Kong, Skipperkroen, Nyhavns Færgekro og Nyhavn 17 borte i si opprinnelige fasong, men flere har gjenoppstått i ny og trendy innpakning. Det er vel og bra, men jammen var det moro i ”gamle dager” også!

 

Tags:

Please reload

©Travellers` Club, Oslo, Norway    ts@travellersclub.no      Proudly made by www.hattemannen.no