Med bil og egen sjåfør gjennom eksotiske Sør-India

January 31, 2009

Fra Cape Comoron kan du se soloppgangen i Bengalbukta og følge solens gang over Det indiske hav til den går ned som en ildkule i Det arabiske hav. Sammen med tusener av pilegrimer har Eivind og hans samboer Anna Marie besøkt ett av hinduenes mest hellige steder på sørspissen av India. Det var en spesiell naturopplevelse.
De startet sin India-reise i Mombai, og gledet seg til å se den berømte Victoria Station og oppleve vår planlagte 14 timer lange togtur med Netravati-ekspressen ned til Cochin. Feriemålet i India var denne gang Kerala og Tamil Nadu. 

 

 

Lang togreise med uflaks.
Vi valgte ekspress-toget for å få en komfortabel reise med god utsikt over det landskapet og muligheter for en hyggelig samtale med lokale medpassasjerer. Men der tok vi grundig feil. For det første gikk ikke toget fra Victoria, men fra en stasjon langt nord i byen. 
Og togreisen – ja, den ble rett og slett et mareritt, selv for oss erfarne backpackers-turister som har vært vant til litt av hvert på våre mange reiser.
Til tross for at vi spanderte på oss de beste billettene på 1.klasse med aircondition, fikk vi ingen plass i de romslige kupeene. Isteden ble vi anvist to smale seter i korridoren, der vinduet var så møkkete at det ikke var mulig å se noe som helst utenfor. Om kvelden kunne de to setene slås ned til en seng, men den var så hard og smal at Anna Marie nesten ikke kunne snu seg uten å ramle ned på korridorgulvet. Hun kunne trekke for en gardin mot korridoren, men for hver gang noen passerte på vei til toalettene og folk som gikk av og på, ble hun fullstendig blottlagt av det flagrende forhenget. 
Jeg måtte klatre seg opp i en like smal og hard brisk under taket sammen med de to ryggsekkene våre. De tilsynelatende hyggelige inderne i kupeen beslagla nemlig bagasjeplassen under sengen til Anna Marie. Vi sov vel kanskje et par timer på den utrolig høylytte skranglete skinneturen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Bruk leiebil med sjåfør!
Vi vil ikke plage våre lesere med flere irriterende detaljer om togturen. Etter noen dager hadde vi fortrengt den noe brutale feriestarten. Konklusjonen er imidlertid klar: Dropp lange togreiser i India. Skaff deg en bil med sjåfør til rundt 60 US Dollar pr. dag og nyt et av de mest interessante reisemål i verden, slik vi opplevde India resten av tiden vår. 
Sverre Kræmer i Travellers Club hadde bare en kommentar da vi fortalte om India-turen: –Der er det mye folk, sa han, uten nærmere å fortelle hva det innebar for oss. Og fra tidligere reiser i India, måtte vi på ny motivere oss for å menge oss med folk i et land med over 1 milliard mennesker.
Høydepunktet i Kerala var et døgn-cruise i vår egen house-boat i de eksotisk vakre og frodige back-waters-områdene: Byen Alleppei er et godt utgangspunkt for en båtreise i det 900 kilometer lange nettverket av kanaler og innsjøer i brakkvannsområdene innenfor kysten. Med egen båt, soverom og bad og full kost ble cruiset en nytelse både hva angikk komfort og naturopplevlse – et døgn langt borte fra folkemengder og tett trafikk.

Fulgte solen fra den sto opp til den gikk ned. 
Vår egen sjåfør og aircondisjonerte bil sto klar på kaia og turen fortsatte sørover til badestedet Kovalam der vi slanget oss et par dager før vi satte kurs for den aller sørligste spissen av India, Cape Comorin. Her fikk Eivind sitt ønske oppfylt: Her ved Lands end of the Indian subcontinent where the Bay of Bengal meets the Indian Ocean and the Arabians Sea, kunne vi og tusenvis av andre pilegrimer fra ett og samme sted oppleve soloppgangen over Bengalbukta, og følge solen over Det indiske hav til den som en oransjelysende kule gikk ned i Det arabiske hav.

Skjønnhetsopplevelse.
Tempelet Vivekandanda Memorial, på den vesle fjellklippen 400 meter ute i sjøen, er et av Indias mest religiøse samlingssted. På en liten øy rett ved siden av, står den 40,5 meter høye statuen av tamilpoeten Thiruvalluvar, ” Indias fredsstatue ”, som ble bygget og fullført av 500 skulptører for 9 år siden. Våre tanker gikk til de titusener av tsunami-ofrene da vi hørte at dødsbølgene hadde nådd til over skuldrene på kjempe-skulpturen.
Utrolig nok ble vi ikke skremt av folkemengdene rundt oss. De tusenvis av mennesketyper, alle kledd i sitt mangfold av fargerike, eksotiske sarier, ga oss en skjønnhetsopplevelse og en følelse av fred som vi aldri har funnet noe annet sted på våre reiser. Det kan ikke beskrives. Det må oppleves.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Med 7 koner på slep.
Eivind virket litt misunnelig da han oppdaget en spesiell gruppe svartkledde mennesker foran seg. I front gikk far sjøl, stolt som en hane, svartkledd med en hvit kalott på hodet, fulgt i gåsegang av sine syv svartkledde koner. Men tenk å måtte ta vare på alle disse konene i en alder av 73 år, tenkte han, og var plutselig lettet til sinns over at han hadde bare ansvar for sin egen samboer. 
Han vendte straks blikket vekk fra muslim-familien til en utrolig , vakker og smilende pike, kledd i sin salwarkamez , den tradisjonelle kjolelignende tunicaen med sine matchende bukser og sitt lange skjerf rundt skuldrene. Smålubben slank og høyreist skred hun ned mot sjøen som en prinsesse, kjølte seg i vannet og de vage bølgene som kjælent slo inn over den brune sandstranden. Jo, Eivind har fremdeles sansene i orden, mente Anna Marie, som fastslo at gubben fremdeles ikke er eldre enn at han fremdeles ser etter pene damer. 

Måtte forlate tempelet.
Fra Cape Comorin dro vi videre til Madurai, en biltur på 7 timer, en millionby berømt for sitt Sri Meenakshi Tempel med sine 12 tårn på opptil 50 meters høyde, vakre utskårne og gullbelagte. 
Eivind ble nektet å gå inn i den aller helligste del av tempelet. Da han ble kommandert til å ta av seg på overkroppen, ble han så usikker over sine manglende kunnskaper om hinduenes hellige ritualer og trakk seg skyndsomt tilbake av respekt de troende.
-Har du vært inne i ett tempel, har du sett dem alle, prøvde jeg å overbevise Anna Marie om da hun listet opp den ene hellige bygningen etter den andre som vi måtte innom. Og Eivind var enig. Vi fikk med oss hjem mange spennende og tankevekkende minner og ubesvarte spørsmål.
Etter tidligere besøk bl.a. Burma og Tyrkia, har vi der sett hva pagoder og moskeer betyr for hele levesettet og livsstilen, Også i India ble vi overbevist om hvilken enorm styrke og trygghet de her finner ved sin tro og sine besøk og handlinger i de fantastiske byggverk som disse templene er. 
Selv om det var 40 graders varme og vi var dyvåte av svette, besøkte vi selvfølgelig også Tirumalai Nayak – palasset, et av de vakreste verdslige bygninger i Sør-India fra 1600-tallet.

Kamp mot okser på livet løs.
Turen gikk videre til Tanjore, en liten by på omkring 200 000 innbyggere, med flere berømte palasser og det verdensarv-listede Brihadishwara Tempel . I forbindelse med høsttakkefesten i byen fikk vi fikk oppleve en skikkelig bullfight-oppvisning som gikk på livet løs. Et hundretalls malte okser ble en etter en sluppet ut i en innhegning der spreke gutter kastet seg omkring hornene og hengte seg på rygg-kuppelen mens dyrene fortvilt forøkte å bli kvitt plageåndene. Premier besto både rent gull og penger og de beste og mest vågale ble dyrket som helter. En ble drept og flere såret den dagen vi besøkte arenaen.

Fransk koloniby.
Neste stopp var den tidligere franske kolonibyen Puducherry. Den brede, åpne gaten mot sjøen minnet mye om den kjente promenaden i Nice. Mange av gatene og bygningene og restaurantene var preget av fransk arkitektur og kultur. 

Vi besøkte også Auroville, en by som er opprettet for at mennesker fra hele verden, med forskjellige nasjonalitet, ulik etniske, religiøs og kulturell bakgrunn skal kunne bo og arbeide med forskning og andre ulike tema i et fredelig fellesskap. Målet er å samle 50 000 mennesker, men hittil består byen bare av 1800 innbyggere. For mange som kommer hit, er det vanskelig å tilpasse seg et opphold her over lengre tid, ble vi fortalt.

Steambad med urte-damp.
Vet dere ikke hva Ayurveda er, folkens? Ikke vi heller ante hva det var før vi leste om den 2000 år gamle indiske vitenskapelige massasje-behandlingen, med yoga, olje og urter. Vi droppet yoga’en og splitter nakne havnet vi på hver vår benk i et lite lokale i byens backpackers-gate. Finalen var spesiell. Inne i en boks, med bare hodet ut av et hull på toppen, ble vi steamet med urtedamp og andre naturmedisiner til svetten silte. Vel ute av boksen ble vi tørket og fikk beskjed om ikke å dusje på minst to timer for at urtene skulle få sin effektive virkning. 
Da vi dagen etter entret flyet fra Shennai via Dehli til Bangkok, følte vi at alle medpassasjerene nøt duften fra de harmoniske og balanserte kroppene våre.
Vi ble utrolig overrasket over Air India. Deilig mat. Kjempegod personlig service. Som gammel flytekniker var Eivind overrasket over to fjærlette landinger. Ja, Anna Marie merket ikke at Airbus’en landet en gang.
Vi avsluttet Indiaturen med en badeferie i Koh Chang på den kinesiske nyttårsaften 25.januar, vårt mangeårige vinterferiemål sør i Thailand. Mens kinaputtene smalt rundt oss på alle kanter og solen gikk ned i havet, var det godt å nyte vår tradisjonelle sundown-drink av thai-rom og cola til meldingene om at snøen lavet ned der hjemme.

Eivind og

Anna Marie

Tags:

Please reload

©Travellers` Club, Oslo, Norway    ts@travellersclub.no      Proudly made by www.hattemannen.no