Värmland – svensk idyll rett utenfor vår stuedør

September 21, 2009

Kan du tenke deg å tilbringe noen feriedager i Värmland? Det har du kanskje ikke tenkt på. Det er dumt, for da går du glipp av mye hygge, kultur og naturens skjønnhet rett utenfor vår egen stuedør. Jeg vet det, for jeg var der noen sommerdager. Hvorfor akkurat Värmland? Fordi Anna Dahl fra Värmlands Turistkontor i Karlstad henvendte seg til meg under vinterens reiselivsmesse. Kom til Värmland da vel, sa hun, og du vil ikke angre. Dersom du ønsker det, skal jeg personlige legge opp en rundreise for deg. Hvis du er interessert i kultur, bør dette være noe for deg. Det var det. Noen måneder senere pakket jeg og min hulde viv bilen og reiste rett øst, retning Karlstad etter en rute som Anna hadde meislet ut noen måneder tidligere. For det vil jeg være henne evig takknemlig. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Liljenäs – idyllen utenfor alfarvei, og noe du bør ta med deg hvis du besøker Värmland for å oppleve og ha det godt (Foto: Rolan Sparrenholt) 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kerstin og Rolan frister med ett av deres legendariske smørgåsar – rekesmørbrød. Når du har spist det, bør du ikke tenke på mat de nærmeste timene. .

 

 

Vakkert i Grums
Det er en mandag jeg stiller inn GPS`en på Värmskog i alminnelighet og Cafè Liljenäs i særdeleshet. Det er ca. tre hyggelige timers kjøring fra Oslo. Hvorfor akkurat denne cafèen som ligger i kommunen med det underlige navn Grums ved sjøen Värmeln? Jeg fant snart ut hvorfor. Fordi den rødmalte cafèen ligger så aldeles nydelig til ved sjøens bredd, selv om den ligger langt fra folkeskikken. Her strømmer det til folk fra og utenfor Värmland for å nyte stillheten og skjønnheten ved Värmelns bredd.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Andreas Johansson er 4. generasjon linvever, og viser stolt frem en av vevstolene. Kanskje det er ved denne lindukene til nobelfesten er vevet..

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Slik er det dekket og den svenske kongen er til stede under nobelprisfesten i Stockholm hvert år. Dukene og serviettene kommer fra Klässbol.

 

 

Vi kommer på en mandag, og mandag er det ifølge skiltet på døren den eneste dagen det er aldeles stengt. Men ikke for oss. Vertsparet Rolan og Kerstin Sparrenholt står likevel på trammen og ønsker velkommen. ”Da vi hørte at en representant for Travellers Club i Oslo skulle komme på besøk, åpnet vi selvfølgelig dørene på vid gap. Hjertelig velkommen”. 
Vi blir geleidet inn i den, mildt sagt, spesielle restauranten. Den ene delen er som småsteder på landet flest med smørbrøddisk og tilhørende saker. Den andre delen er preget av stedets husflid tuftet på tradisjoner og lokalt håndverk. 
– Vi gjorde det slik da vi overtok for et par år siden, sier Kerstin. Kombinasjonen av mat og kultur er noe vi må ta vare på, og kanskje videreutvikle. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

De gamle fabrikkbygningene i Hillsringsberg ligger vakkert til ved den lille dammen, og innbyr til kontemplativ ro.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vertsparet Merethe Helgesen og Roy Håkon Eggesvik som tok så ualminnelig godt mot oss da vi besøkte herregården der det er et privilegium å oppholde seg

 

Flere tonn reker
Apropos mat, bortsett fra idyll, vakker natur og Värmlands egenart, er det her i Liljenäs et helt spesielt trekkplaster – norske reker! Rolan forteller at Liljenäs er blitt berømt for sine rekesmørbrød. 
– Jeg tror vi hver måned importerer flere tonn norske reker i lake, og vel så det. Våre gjester elsker dem, og de kommer langveisfra for å spise dem. Bare vent, så skal dere se hvorfor.
En halv time senere skjønte vi hvorfor. Det var nesten så det ikke var plass til en kaffekopp etterpå.

Selvfølgelig var det mange andre grunner til at vi tok av fra hovedveien og la turen om Liljenäs. Vi befant oss utenfor turistenes ”lysløype”, vi oppholdt oss i hjertet av vårt ”naboläns” helt spesielle opplevelser. ”Vil du ha natur og kultur, ta med deg Liljenäs ved Värmelns bredd , sa vår venninne Anna. Og når du har spist deg mett, men ikke trett, setter du kursen mot Klässbol. 

 

 Utsikten fra den vakre terrassen på Hillringsberg mot Glafsfjorden. 


Nobel lin i Klässbol
20 minutter senere her vi ved breddene av det vakre Glafsfjorden. Der ligger linveveriet Klässbol. Vi finner raskt ut hvorfor vi er geleidet hit. En sak er at veveriet har ivaretatt et gammelt håndverk på alle beste måte. Men atskillig mer spektakulært er det at det forholdsvis lille veveriet stiller i en klasse for seg – nemlig mesterklassen! Hver eneste gang det er utdeling av nobelprisene i Stockholm er det Klässbol som leverer alle duker, servietter etc. til festmiddagen. Eller når en svensk ambassade skal slå stort på det, og det skal man ofte, er det 
Klässbol som leverer dukene – og gjerne også en skjorte eller to til ambassadøren. Det svenske og norske hoffet er også faste kunder. Og apropos nobelmiddagen, er dukene vevet etter et mønster fra 1800-tallet, og de veves i ubleket hel-lin for å fremheve farvene på serviset som representerer de fire årstidene.

For den som elsker det ypperste av kvalitet innen dette håndverket, og dertil setter pris på tradisjoner i innsmigrende omgivelser, er Klässbol en attraksjon man ikke reiser forbi. Vi vandrer rundt i lokalene og det er som om vi kjenner fortiden puste oss i nakken. Ikke rart når vi vet at familien Johansson har drevet veveriet i fire generasjoner samtidig som det blir sagt at nye generasjoner står klar til å bringe livsverket videre. 

Oldebarnet viser oss rundt
Administrerende direktør Andreas Johansson er altså 4. generasjon som fører tradisjonene videre. Elskverdig viser han oss rundt i veveriet, også i produksjonslokalene der flere av maskinene er i virksomhet. Det var der i Klässbol oldefar Hjalmar som niåring 1893 var visegutt i en ullfabrikk. Der fikk han interesse for veving, han utdannet seg som vever og flyttet tilbake til Klässbol, og Hjalmar begynte som vevmester i ullspinneriet som var på konkursens rand. Om kvelden begynte ha med å veve linlaken, og linet kom fra bøndene i området. I 1921 kjøpte han sin første mekaniske vevstol. Hjalmar Johansson rakk å komme godt i gang med veveriet, men dessverre døde han helt plutselig og alt for tidlig i 1928, bare 44 år gammel. Han fikk aldri selv erfare hans veveri skulle vokse seg til å bli en internasjonal og høyt respektert virksomhet. 

Et besøk på Klässbol Linneväveri er altså langt mer enn en bedriftsvisitt. Her sitter tradisjonen i veggene, og det er ikke enkelt å forlate stedet uten en linskjorte og noen servietter og duker i kofferten. Når det er gjort, kan du fortelle at du helst handler lin der ambassader og det svenske og norske hoffet er faste kunder. Etter bedriftsvisitten stikker du innom den idylliske og folkelige kafeen rett i nærheten. Der sitter du og nyter Löfgrens sterke kaffe ved Glafsfjordens bredd samtidig som du gleder deg over at det värmlandske paradiset bare er et par-tre timers kjøring fra Oslo. Denne dagen har allerede gitt oss så mye – og enda står høydepunktet foran oss, ifølge Anna, bare 30 minutters kjøring fra det noble linveveriet. 

Herregård med norsk vri
Vi kjører rett nordover i retning Sunne – og Glava. Der skal vi tilbringe ettermiddagen, kvelden og natten. Vi kommer frem til riktig adresse, kjører inn en stor port og stanser foran hoveddøren til praktfulle Hillringsbergs Herrgård!

Der blir vi møtt på trammen av vertskapet som ønsker oss aldeles hjertelig velkommen – på klingende nordnorsk. Det er Merethe Helgesen og Roy Håkon Eggesvik som er ansvarlige fordriften av dette godset som har sterk norsk tilknytning. For nærmeste nabo er en REC-fabrikk, altså det norske internasjonale konsernet som produserer solceller, og som i sin tid ble etablert av Alf Bjørseth. Det er da også Bjørseth som i dag står som eier av herregården som har sin opprinnelse helt tilbake til 1600-tallet. 

Det tar ikke lang tid før vi erfarer at Hilldringsberg i seg selv er en reise verd. Praktfulle rom hvorav alle er forskjellige, møbler tilpasset fortiden – og et himmelsk kjøkken der bare det beste er godt nok. Og ikke nok med det, rundt herregården ligger flere hundre år gamle flott bevarte bedriftsbygninger som i dag fungerer som museum og herregårdens storstue. Utenfor de gamle bygningene er en vakker dam som speiler den praktfulle bygningsmassen. 
– Kos dere, sier Roy Eggesvik som tar oss med på en generøs vandring inne og ute før vi samles til en felles middag. Tradisjonen er nemlig at gjestene spiser ved samme langbord, og det fungerer alltid godt, påstår vertskapet. Vi har ingen grunn til å si oss uenige. 

Brylluper i kø
Men for å ta et viktig poeng med en gang. Hilldringsberg er ikke stedet for de spontane besøk. Her må man bestille plass god tid i forveien. I weekender kan det være vanskelig, for stedet er booket for bylluper langt ut i neste år. Mange bedrifter, spesielt norske, legger også sine samlinger til herregården. Altså, vær ute i god tid, og vær fleksibel med forespørselen. Dersom du lykkes, vil det bestemt bli en overnatting eller to som du sent vil glemme. 
Her arrangeres også flere temaaftener. Du kan få en aften med Carl Michael Bellmans etterkommere eller en grøssende helaften under med tittel: Mord och Mysterier på Hillringsbergs Herregård”. 

Det er under en slik aften man kan la tankene gå tilbake til Sven Pehrsson Hilldring som grunnla herregården. Han var rittmester og litt av en kriger som deltok i flere store slag. Dagens hovedbygning ble oppført i 1776. Selv om den er renovert flere ganger fremstår den fremdeles i fordums prakt. 

Vi rusler rundt på eiendommen, og kan nesten ikke få nok av skjønnheten som omgir og er en del av herregården. Gjennom hele landskapet renner idylliske Glaselven gjennom landskapet, dammen og ut i Glafsfjorden, som du har utsikt mot fra værelset i 2. etasje – hvis du er heldig. 

Mat fra de dype skoger
Og maten? Den er et kapittel for seg. Menyen preges av vilt, sopp og bær fra de värmlandske skogene. Fisken kommer fra herregårdens eget oppdrettsanlegg, og urtene i maten stammer fra egen avling. Dessertbordet er like farlig som det er legendarisk. Her er så enkelt å forsyne seg i overkant av det som godt er. 

Som gjester blir vi forkjælt på herregården både når det gjelder mat og kultur. Rart å tenke på at i dette bruksmiljøet var det en gang i tiden 1000 industrielt ansatte, men både kvernen og smien står tilbake som de engang var. 

I sin introduksjonen til herregården heter det at ”det enda som hörs er tystnaden”. Det er nettopp den tilbaketrukne roen som gjør stedet så helt spesielt og for mange forlokkende. Men bevares, de som ønsker handling kan både fiske, seile, golfe og jakte. Det er bare å velge. 
Etter en lang og rolig natt, brukte vi morgenen og formiddagen til å ga ned til Glafsfjordens bredder, før tiden var inne til å fortsette vår reise i frodige og så vakre Värmland.

Tags:

Please reload

©Travellers` Club, Oslo, Norway    ts@travellersclub.no      Proudly made by www.hattemannen.no