Travellers' Club på historisk rundreise i Israel

January 14, 2012

Åtte dager tettpakket med historikk og opplevelser! I juni var vi fjorten travellers og ledsagere som reiste rundt i Israel. Det ble på mange måter en underlig og besnærende ferd. Aldri har historikken, mytene, barnelærdommen, kulturen, religionen og motsetningene stått oss så nær. I åtte dager fartet vi til steder, byer og minnesmerker som nesten virket mytiske. Eller hva skal man si om Getsemane, Klagemuren, Via Dolorosa, Golgata, Oljebjerget, Holocaustmuseet, Bergprekenens kirke, Jaffa, Tel Aviv, Ceacarea, Haifa, Akko, Bethlehem, Genesaretsjøen, Dødehavet og Dødehavsrullene – og ikke minst mektige Masada, for bare å nevne noen av våre reisemål?

 

 

 

 

 

 

 

 

Nei, Israel i alminnelighet og Jerusalem i særdeleshet, er intet enkelt og lettfattelig reisemål. I årtusener har denne regionen vært utsatt for kriger, massakre, plyndringer, religiøse over- og undertoner og menneskers eiendomsrett til altets opprinnelse. Jerusalem har siden år 70 e. Kr., da den romerske generalen Titus jevnet det mektige templet til Herodes og byen for øvrig med jorden, vært utsatt for folkegrupper som «eier» religionen og derfor tolker den på sin måte. Stridighetene handlet aldri om «å vende det annet kinn til». Derimot var det om å gjøre å drepe og tilintetgjøre. Ikke rart man falt i dype tanker etter hvert som man nærmer seg den ene historiske og religiøse milepæl etter den andre.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Til Venstre: De ortodokse var det mange å se av i Jerusalem. De er svært tradisjonelle, men mobilen kan de ikke være foruten. Til høyre: Bahaienes eventyrlige have i Haifa.

 

 

Denne observatør skal i denne sammenheng være forsiktig med å strø om seg med absolutter og evige sannheter, men bare konstatere at siden 1947 er jødene tilbake i deres egen stat, og her har de tenkt å bli så lenge kreftene tillater det. Vår utmerkede reiseleder David konstaterte følgende: Det forandrer lite hvis vi vinner hundre kriger, men vi mister alt hvis vi taper én.

De første tre dagene gjorde vi oss kjent med Jerusalem, spesielt den gamle byen. Det ble nesten som en uvirkelig vandring i barnelærdommens bibelhistorie. De færreste av oss hadde vel tenkt seg at de en gang skulle vandre langs Via Dolorosa , bestige Oljebjerget eller rusle forbi eldgamle oliventrær i Getsemanes have. Mest inntrykk gjorde kanskje de underjordiske tunnelene under Klagemuren. Der ble vi gjort kjent med hvordan arkitekter og byggmestre for 2000-3000 år siden planla og gjennomførte sine mesterverk.

 

Besøket på Holocaustmuseet, eller Yad VaShem som det heter på hebraisk, var krevende. Vi fulgte tilintetgjørelsen fra planlegging til ufattelige drap. Langs en tilsynelatende endeløs korridor, med dagslys og håp i den ene enden, fikk vi demonstrert menneskets ondskap satt i system. Stumme, nesten vantro, ruslet vi langs en endeløs dokumentasjon som skapte tårer, stillhet og ettertanke.

 

Da gjorde det godt å kunne avrunde dagen på en hyggelig restaurant rett i nærheten av hotellet, Montefiore, der vi bodde.

Det ble også tid til en utflukt til Bethlehem der besøk i Fødselskirken var det viktigste målet. Siden Bethlehem er palestinsk, kunne ikke David, vår karismatiske guide bli med. Men han hadde sørget for en flink palestinsk erstatter. Ellers merket vi oss muren som skilte Bethlehem langs grensen til Israel. Den var høy og ikke pen, men ifølge David nødvendig for å sikre mot terrorister.

 

Rabineren og Hallbjørn morer seg med Gamla – som vi følte var en vin for oss godt modne. Til høyre: Den mektige utsikten mot Dødehavet fra Masada. Teaterscenen kan skimtes nederst midt på bildet.

 

 

Etter tre dager i Jerusalem, reiste vi til Jaffa og Tel Aviv. Det første stedet var preget av fortiden og den andre til de grader av nåtiden. Tel Aviv er «en syndens bule», det påstår i hvert fall de mange ortodokse jødene i Jerusalem. Kanskje tenkte de på at noen dager senere skulle Tel Aviv stå som vert for store og internasjonale homodager. Ferden gikk videre til den gamle romerske havnebyen Ceacaerea. I dag er det bare ruiner igjen, bortsett fra det veldige amfiteatret. Rart å rusle rundt og vite at Cecaerea en gang var en av fjern fortids største og mektigste havnebyer.  Den ble grunnlagt i en høyst oppgående gresk-romersk kultur.

 

Neste stopp var Haifa der vi overnattet på det ærverdige Colony Hotel i sentrum. Hotellet lå i forlengelsen av det som må være en av verdens vakreste haver – bahaienes tempel og grøntanlegg. Utrolig velstelt ned til minste blomst og gresstrå, helt fra Carmelhøyden og ned til sentrum. Vi trodde knapt nok våre øyne da vi sto på Carmel og skuet ned mot den forjettede have. Om kvelden spiste vi god mat – og feiret Sidsel Døhlens fødselsdag med deilig musserende dråper da solen var på hell.

 

Neste dag sto Safed, 1000 meter over havet, først på programmet. Den lille utmerker seg som arnested for de mytiske kabbaleerne som etablerte seg her på 1700-tallet. Den første hebraiske trykkpresse i Midtøsten så dagens lys her i 1563. Safed er også kjent som kunstnernes by med en rekke gallerier. Et av dem hadde en heldig dag under vårt besøk for fire av oss kjøpte med bilder som med sikkerhet får hedersplass i våre hjem.

 

Vi bodde to døgn i kibbutzen Ginnosar ved Genesarets sjø. Innkvarteringen i små rekkehus var grei og ordentlige, og vi spiste deilige måltider i en stor felles matsal med bugnende buffet. Også her var det mye å oppleve. Ingen forsøkte å gå på vannet. Derimot fikk vi en hyggelig båttur på den historiske innsjøen, og det ble også tid til et bad. Vi var også på vingården Golan Height Winery der vi ble tatt hånd om av en hyggelig rabbiner som snakket perfekt norsk. Han hadde bodd i Norge til han var ni år, og hadde knapt nok vært på norsk jord siden. Godt fornøyde forlot vi stedet med vin i maven og i handleposer. I norsk forstand hadde vinen et underlig navn – Gamla! Men Gamla smakte utmerket i både rød og hvit forfatning.

 

Det ble også tid til å besøke stedet ved Jordan-elven der Johannes døpte Jesus – tror jeg. Helt sikker kan man ikke være for også ved et annet sted ved elven sier man den historiske hendelse fant sted.

 

 

Reisen gikk mot slutten som også kom til å bli et høydepunkt i Det forjettede land. Vi er ved den som er klodens laveste punkt på overflaten, 410 meter under havflaten. Dødehavet. Vi besøkte fjellsiden der Dødehavsrullene ble funnet, og vi vandret på toppen av eventyrlige Masada-platået. Sted og historikk har jeg beskrevet på våre hjemmesider fra et tidligere besøk. Kvelden og natten ble avrundet med en praktfull operaforestilling under åpen himmel og med platået i bakgrunnen. Der fikk vi fremført Carmen som vi aldri tidligere har sett den. Det vi husker best er omgivelsene, settingen på scenen – og ikke minst de nesten 40 varmegradene midt på natten. Ved halv totiden satt vi i bussen og ankom Montefiore hotel i Jerusalem ved tretiden. Neste formiddag reiste vi hjem fra Tel AvivAirport med Norwegian via Stockholm. Med oss i vår personlige bagasje var det tettpakket av minner fra en reise de fleste av oss opplever bare en gang.

 

 

Tekst og foto Alf G. Andersen

Carmen i fulle pontifikalier mellom Masada-platået og publikum i nesten 40 varmegrader.

 

 

Tags:

Please reload

©Travellers` Club, Oslo, Norway    ts@travellersclub.no      Proudly made by www.hattemannen.no