Da Jan var maskot under Det runde bord

February 13, 2013

Det var en gang…. Slik kunne Jan Søderstrøm har innledet sine erindringer om å være barn i Cluben, og sitte under Det runde bord mens pjolterglassene og lommelerkene skramlet mot bordflaten. Det er lenge siden det! Men for dagens medlemmer er det mer enn artig å vende tilbake til en tid og et klubbliv som er svært annerledes enn det vi opplever i dag. Om det er mye vi har mistet? Det får dere bedømme selv etter å ha lest det som Jan skriver fra en tid da menn var menn, og klubbliv var natteliv, gjerne til neste morgen!  

 

Med stambord på Theatrercafèen

 

Jeg har jo nærmest vokst opp med Cluben, da min hyperaktive far var medlem nr.435 f.o.m. 1937, 72 år siden. Vi hadde en innrammet håndfarget  A3  Diplom fra T.C., trolig som takk for hans arbeid og sponsing, samt design- og gullsmedarbeide på T.C.s Trampsjef-styreklubbe. Diplomet hang hjemme i stuen, til familien, gjester og ikke aller minst en sønn`s barndommelige nesegruse beundring, store forbilde- og respekt for den bereiste nesten 2 meter far, som da hadde en gullsmedfabrikk, og gullsmedbutikken ”Brilliant” med mange ansatte i Torggata. Han satt også som mektig president i daværende Det Norske Guldsmedlaug, hadde stambord på Theatercafèen, Bristol, og Grand, hvor han gjorde de fleste forretningsavtaler, samt stamstol på T.C. På den tid lå busshovedholdeplassen på Ankertorget, og mang en bonde stakk innom og byttet gjerne litt gull, sølv og griseskrotter  over en lystig kaffe- og knert på bakrommet, til hans sønns storøyde iakttagelse, struttende ører og beundring, sittende på en krakk i kroken i det røykfylte bakrommet, med dinglende ben, suttende på et kandissukker fra en krøllete pose stukket i hånden fra en av de utallige bøndene fatter`n kjente. Det vanket også skråtobakk, sigarer og flasker uten etikett, og rundt juletider deiset det enkelte ferske gårdsprodukter på det flotte linoleumsgulvet på kontoret til fatter`n, og gjerne noen poser kandissukker til sønnen. Hadde fatter`n gjort god butikk, laget han eggedosis til oss, som han skylte ned med varer fra haugen på linoleumsgulvet. Så dro han frem langfløyten, og spilte noen toner, lo rungende, og forsvant opp trappen til fabrikken for å sjekke produksjonen. Ja der var det julaften nesten hver gang jeg stakk innom, året rundt!

 

Saltpølse og HB til tyskerne

 

Noen år etter krigen hørte jeg det hadde vært hemmelige T.C.-møter på bakrommet, og andre steder i Oslo. Som norgespatriot- og T.C.-medlem, var ikke fatter`n  særlig glad i tyskerne han heller, men var smart nok til å sette på en tysk 78-plate på sveivgrammofonen hvis det kom tyskere innom for å sjekke sølv- og gullbeholdningen og hans papirer. Med uforrettet oppdrag, og med en flaske norsk HB og saltpølse stukket innenfor uniformen, forsvant de fort ut igjen.

 

Hele familien Søderstrøm har bare gode minner fra T.C., og min mor Evelyn fikk være med de få gangene det var lov å delta, bl. a. årsfesten med damer (se foto).  Jeg var av det rette kjønn, selv om jeg bare var guttungen, og var imponert over at det i denne store verden fantes et fristed hvor man slapp all fnisingen, knisingen og klemmene fra de dumme jentene! Fikk være med på spennende møter, som jeg ikke husker hvor ble avholdt, men senere ble det fast i klubbhuset i Josefines gate 26, som mange refererte til som ”Jossa” og ”Jossemor”. Jeg lurte jo fælt på hvem hun ”Jossa”, eller ”Jossemor” var, som fatter`n skulle besøke visse kvelder året rundt.

 

Mutter`n hadde vært smart nok til å be meg spørre om å få være med, så kunne jeg fortelle henne hva som skjedde i ”guttklubben grei”. Fatter`n syntes det var greit å ha med seg krapylet slik at han fant veien hjem utpå kvelden. Det endte med at jeg ble en slags maskot i Cluben, og fatter`n var stolt av sitt avkom, men etter noen ganger nektet moder`n at jeg skulle være med lengre. Man ble jo litt for fort voksen av disse klubbkveldene.

 

De vanskelige luktene

 

Jeg husker disse gangene mest samlet, men en gang var det visst et jubileum, jeg husker ikke helt, men jeg var rundt 10 år. Da ble jeg dresset opp i kapteinsdress, nedarvet av mine to eldre brødre (se foto). Det var dekorert med alskens skremmende trofèer på veggene. Mannfolk i alle størrelser og aldre, med skjegg, barter, og blankbarberte med glinsende ansiktspomade etter besøk hos sin lokale herrefrisør. Alskens glinsende hårsveiser, samt noen uten, hvor taklyset reflekterte i polerte måner. De fleste gutta dampet på smuglersigarer, Teddy, South State, Blue Master, eller surklende på sure snadder, skråtobakk, og på de tider var det flust med spyttbakker-og askebegere. Dermed blandet denne odøren seg med cologne, etterbarberingsvann, Brylkrem, Cheseline, munnvann og dyr alkohol av ymse slag. Dette blandet seg igjen med sterkere lukter fra et ofte tett toalett, samt matosen fra kjøkkenet som kun hadde lufting innover. Denne samlede tunge- og trykkende odørveggen ble presset inn i spisesalen, hvor gutta jo ble svette utpå kvelden.  Pjolterene og cognacen satt løst den gangen, og de høye smale longdrinkglassene hadde det med å velte under de mange spontane latterbrølene rundt bordet. Dette var jo også lommelerkenes tidsalder, og de veltet like lett. Disse ble også sendt rundt hvis det ikke ble servert fort nok i glassene. Dette var jo store inntrykk- og øyeblikk for en liten gutt, som tviholdt på sin far Gustav`s svette smoking. 

 

Av og til la jeg meg under bordet, for der var luften noe bedre, men sure sokker, matrester- og brennevinsøl, samt heftige utbrudd av snikfising, gjorde at jeg måtte ta landlov utpå trappeoppgangen, hvor jeg hutrende satt og koste meg med blandevannet til min far. Fatter`n spanderte Selters, hvor jeg av erfaring hadde tatt med meg bruspulver, og blandet dette opp i flasken. Dette ga bedre smak, men også voldsom brusing- og søl. Da forflyttet jeg meg gjerne opp en trappeoppsats til 3 etg. ”Pokker, nå har poden til Gustav sølt i trappen igjen” hørte jeg ofte gutta kommentere da de ble sittende fast i klisset på vei ned trappen til en ventende drosje. Jeg tittet ned på dem mellom gelendersprinklende, hvit om knokene av redsel- og respekt for de barske jordomseilerene og eventyrerene, som i mitt lille hode var en blanding av pirater, jungel- og safarihelter og brave oppdagere som hadde snust i alle verdenshjørner.

 

Høy stemning og groggy duer

 

Som klubbens maskot, ble jeg selvfølgelig foret som en mann på kjøkkenet, og hadde oftest maveknipe utpå kvelden. Mitt vannskjemmede hår med sukkerlake var som en hjelm da vi kom, men gikk utpå kvelden i oppløsning i den fuktige luften, og ”bolleklippen” til moder`n fikk en annen nyanse og form. Stemningen var som vanlig meget høy i Cluben, hvor klubbsangen, nasjonalsangen og kongesangen svingte etter humøret til gutta. Hvor brølelatter og rop ikke var mangelvare, samt taler- og utbrudd av kommentarer og flere latterbrøl, og den stadige klappingen. Jeg lærte mine første grove vitser, som jeg egentlig ikke skjønte. Utpå kvelden var det noen som hadde nok hjerneceller igjen til å åpne vinduene  og lufte. Da veltet røyk, damp og massiv odør ut som om det var brann i huset. Og det kunne skje at det deiset groggy duer ned fra takskjegget.

 

Etter hvert fikk jeg stablet fatter`n ut i garderoben, på med gabardinjakker, og skled oss igjennom sukkersølet i trappen, og ut i retning Kirkeveien. Så var det å støtte min glade og nynnende far på spinkle gutteben opp Bogstadveien og helt frem til Kirkeveien 90. For husfreden skyld og årelang erfaring, lot min mor som om hun sov. Det var like greit, da faderen, kjempen jeg så opp til, deiset med et stort smil ned i sofaen i stuen, og sovnet momentant.

 

Der lå han til lufting til neste morgen, og moder`n kunne få ham dusjet, barbert, og dynke ham med munnvann- og cologne, få i ham kaffe, og ut døren. Min far var et utrolig sterkt menneske, han kjørte til kontoret i sin enorme sorte Dodge, med stigbrett og fri eksos, uansett form! Beundrende satt jeg i vindusposten å så mitt idol og forbilde noe slingrende forsvinne feilgirende bortover Suhmsgate i blårøyken fra 400 drønnende hestekrefter. En ekte tøff far – og Travellers Club medlem tenkte jeg, med tanke på at det var på ”Jossa” menn ble til menn.

 

975 Jan "Søder"

Tags:

Please reload

©Travellers` Club, Oslo, Norway    ts@travellersclub.no      Proudly made by www.hattemannen.no